Slengte innom Salzburg. Hadde lite forhold til byen fra før, men allerede på flyplassen ser man at byen er mindre enn Bergen. Noe som også stemmer befolkningsmessig. Vel framme i sentrum feires blant annet W.A. Mozart, Thomas Bernhard og Stefan Zweig. Red Bull har også en tilstedeværelse. Litt av en geografi, forresten, med kjempestore berg midt i byen og større fjell rundt.
Når jeg besøker byer ser jeg gjerne etter bokhandler, metal-butikker, sport og rariteter. Kanskje parker og et og annet museum også. Salzburg hadde det meste av dette. Fine gangavstander. Det er hendig når trolleybuss, buss på trikkeledning, er en ryggrad i transporttilbudet, for jeg tar helst ikke trolleybuss. Føles som en gal kombinasjon.
Rar mat

En av de rareste asiatiske restaurantene jeg har sett, var å finne nær turiststrøket i Salzburg. Den het Tokyo og skulle i utgangspunktet være en japansk restaurant, men trengte kanskje flere bein å stå på. Inngangen var rotete med 5–6 skilt, en lapp med noe arabisk skrift, samt en kakofoni av retter. Den kunne kalles panasiatisk, samtidig som det hadde lite med Asia å gjøre. Mattilbudet var nemlig fra hele Asia — slengt oppå pizza. Skiltet fortalte således om indisk, japansk, koreansk og thai-pizza.
Den japanske pizzaen har paprika, ananas, «grønnsaker», reker og andre av «havets frukter». «Pizza Kung Fu / Marco Polo» representerer Kina og runder av det asiatiske kontinent, før menyen kompletteres av Pizza Afrika med kylling. Jeg hadde lyst på pizza med and.
Nå skal det legges til at inne i restauranten fantes ingen av disse outrerte tilbudene. I stedet går en honorable mention til ei sjappe i en annen bydel, som solgte «Pizza 69». Hvorfor?
Fotball
Salzburger AK er byens eldste lag. Men ikke det beste. SAK har blant annet ikke Red Bull i ryggen, men til gjengjeld en annen energidrikk 28 Black. En merkevare som jeg ikke har sett i noen butikker herover. En av kveldene var det altså match. Det andre laget heter TSV McDonald’s St. Johann. Tankene kretser rundt usunn mat og drikke i lagnavn. Så har Red Bull-konsernet i hvert fall ført «sine» lag til Champions League; mens av alle lag McDonald’s kunne belemre med sitt navn, valgte de St. Johann: et bortgjemt sted i Alpene hvor skiheisen starter direkte på by-torget.
Vi har altså to uker igjen til påske. Men spille på gress skal de, ja. Så da går det hele nokså humpete der ute, på de mange humpene. Spillet holder en ganske lav standard. Her ute er det utelukkende personlige feil som kan føre til mål, virker det som. Men det er en slags spenning i det òg.
Supporterklubber eksisterer ikke, men på den annen side er oppmøtet tålelig bra til å være dette nivået. Omtrent likt som norsk 2. divisjon. Kiosken selger snitsler i burgerbrød; enten har man gått inn for å være mest mulig østerriksk, ellers kan de rett og slett ikke annet.
Metal shop
Metal-butikken ligger under en bergvegg, nær en gay bar, en av byens flere hampbutikker og et politisk parti. Butikken hadde et ganske så bra utvalg, overvekt av nytt, kanskje knapt noe brukt i det hele tatt, godt sortert, men med høye priser. 13–18 euro for cder og 30 euro for t-skjorter. Hyggelig betjening. Men mye vanskeligere for meg å snakke tysk her enn på restauranter og togstasjoner. Antar det er fordi skoletysken, som henger i, fokuserte overveiende på restaurantbesøk og billettbestilling.