Da jeg gikk på slutten av barneskolen likte jeg å sitte hos «L» og spille dataspill. Det gikk i Worms, CM2, Red Alert, Tiberian Sun, muligens en fps, og så et mer glemt spill: KKND. Det sto for Krush Kill ‘n Destroy. Og det er en grunn til at det er mer glemt i dag.
Spillopplevelsen er repetitiv til tusen, og originaliteten ekstremt fraværende.
KKND er et real-time strategy-spill, med basebygging og angrep mot motstanderens base. Landskapene er særlig inspirert av Dune-serien og C&C: Tiberian-serien, og spillmekanikken likeså. AI’en er skral med slett pathfinding. Noe kart over spillbrettet har spillskaperne likevel ikke unnet oss. Balansen er visstnok heller ikke den beste. Men designet av bygningene til den ene faksjonen, se der tar det seg opp. Å kalle det futuristisk blir feil, dette er en design som befinner seg utenfor tid og rom. Designeren har kanskje studert voodoo mer enn noe annet?
Soundtracket er ikke langt unna Amiga-nivå. Og det er en god ting. Selv om også det taper seg etter noen timers lytting.
Så er det dette med cutscenes. I hele Command & Conquer-serien, bortsett fra Generals kanskje, ble det satsa på kult-opptredener av mindre kjente skuespillere. Cheesy replikker og kostymer, nesten litt vovede også etter hvert. (Her kunne det bli gjort en rangering av cheesy øyeblikk, kanskje jeg skal lage dette en dag?)
KKND gjør det samme, men på enda lavere budsjett enn C&C. Her er bare en person som ser inn i kamera, uten handling for øvrig. Men karakterene er svært komiske, og enda bedre er beskjedene på siden av filmen, sendt ut av «kommunikasjonsavdelinga» til din faksjon. Det er verdt å få med seg spillet bare på grunn av dette!
Spillmanualen ble sagt å være like tørr og morsom. Det var forresten australiere som satt og lagde dette. Jeg fant manualen på nett, og den begynner med bakgrunnshistorien til spillet:
EARTH: WHAT THE HELL HAPPENED?
THE PAST
It’s unclear who threw the first stone, but in any case it was a big one with “Warning—Nuclear Device” plastered all over.
Det er en fin innledning. Mange tanketråder kan spinnes ut ifra dette! Selve opplæringa i hvordan spilleren skal behandle spillet, begynner slik:
Unless you’re one of those smart ass kids who beats everyone at every game without ever cracking a manual, you probably should at least skim this section before getting started.
Som i alle andre RTS-spill skal man samle ressurser som finnes på stedet, for å «create more units, repair existing ones, and possibly even buy a European sedan and take an interest in dressage and small, rat-like dogs».
Så velger jeg å ikke tegne abonnement på sida som har lagt ut spillmanualen, slik at lesinga stopper der, men jeg har allerede fått meg opptil flere lattere.
Haaves historier 