Faren min fortalte vitser da jeg var liten, og en av dem handlet om en Vidkun Purkerud som kom for å skifte navn. Den offentlige byråkraten forsto det slik at hele navnet skulle skiftes, fordi Vidkun var uønsket og Purkerud også var frastøtende. Men fyren skulle bare skifte Vidkun!
Yess, så sånn var det, og en dag lurte jeg på om Vidkun Purkerud hadde eksistert.
Det hadde han ikke, for vitsen kunne raskt føres tilbake til Norsk Jul 1941, utgitt av regjeringen i London. Derfra har vitsen også funnet veien til et par lokalhistoriske krigsbøker. Og her er den:
Haaves historier 