Latvia/Estland

En tur gikk til Baltikum og den som tok den var meg.

På forhånd fikk jeg tre tilbud fra hotellet som alle var blant de dummeste jeg har sett:

1) Er det noe å skryte av at hotellet gir deg et gratis kart? Har jeg noengang vært på et hotell som ikke har dette, ja forresten kanskje Olrud City utenfor Hamar. Likevel…

2) Tango-fest på lørdager og egen vannpipe-bar? Hva slags etnisk tema har hotellet?

3) Romantic atmosphere på rommet? På enkeltrommet som jeg har bestilt? For dobbelt så mye penger som det rommet koster?

Tango og atmosfære er bra, men hvis du derimot ønsket å penetrere sjakten — eller rettere sagt penetrere selvstendig i sjakten — er det bare å glemme:

Apropos tallet tre, hadde hotellet tre stjerner. Men kan det ha vært 3 av 10, mon tro? Det er mulig jeg har for høye forventninger, og kanskje Latvia har et system hvor stjerner av papir er underst, så stjerner av tre, gråstein osv. oppover til gullstjerner som er på toppen. Likevel, av et hotell som kaller seg trestjerners forventer jeg betraktelig mer enn dette (til høyre):

En eller annen flaske med utvisket russisk skrift, og mildt sagt slappe forsøk på å reingjøre det hele.

I Tallinn var det andre saker. Der leide jeg «studio apartment», i en kjeller og uten antydning til vinduer, og her sto det en litt finere flaske, men også med russisk skrift. Og bilde av en brennesle. Jeg tok en sjanse på at det var sjampo. Det var det ikke. Men det er når du våger å ta russisk-språklig bodylotion i håret at du kjenner at du lever — eller noe sånt.

Tidspunktet jeg dro på var tydeligvis ikke det beste. For eksempel var platesjappa «Elpee» i Riga stengt (slēgts) 22.–24. juni. Med andre ord: Her tar de ikke bare ganske seriøst på Sankthans, men i tillegg er 23. juni frigjøringsdagen i Latvia og Estland. Ikke frigjøring i forbindelse med andre verdenskrig, men kjølvannet av første! Nærmere bestemt 1919 da de to nasjonene først sto imot Den røde armé og i tillegg tyskerne i sin midte, Baltische Landeswehr, som begge hadde sine hensikter. For Estlands del sies det at 23.–24. juni er den viktigste familiehøytida, også over jula. Det får jeg ikke verifisert, da de som feiret denne høytida ikke befant seg i byen, kanskje ikke, men resultatet ble for eksempel null åpne bokhandler. Derimot ei åpen platesjappe i Tallinn. Utrolig nok, da jeg spurte etter de to estiske thrashbandene jeg kan, Aggressor og Shower, fikk jeg treff på det ene. Riktignok ikke skiva Of Long Duration Anguish (1994) som var min seleksjon i Old School Thrash Metal 2, men… I tillegg fikk jeg Tankist som var «en form for metal», og der logoen kunne virke som moderne thrash metal, fikk jeg seinere bekrefte at at det stemte.

Noen estiske ord: stopp heter stopp, trapp heter trepp og lang heter pikk. Herfra blir det veldig barnslig. «Langgata» heter altså Pikk i Tallinn, og dette er ei ganske viktig gate også, med blant annet den russiske ambassaden, flere museer deriblant et KGB-celle-museum, den svenske ambassaden og den svenske klubben inkl. lokalt partikontor for Moderaterna (!). Samt parasoller med nasjonalølet A. Le Coq. Dette ble altfor barnslig. En skam for reisebrevet.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: