Monomant om matte

Høyre og Arbeiderpartiet har det med å kjekle om de små ting i skolepolitikken. I Bærum kommune vil Ap ha skolemat, Høyre er så totalt imot som det går an å få blitt. Nasjonalt nå dreier debatten seg om ett eneste tall. Nemlig firerkravet for lærerstudenter, hvor Høyre i det siste har kjørt en forholdsvis intens kampanje med debattinnlegg. Uten å kjenne tallene for hvordan søkerkravendring vil påvirke søking, slår det meg at det er litt merkelig hvor viktig akkurat denne karakteren er for Høyre.

Unge Høyre sier for eksempel at de vil minske sidemål i skolen, rett og slett fordi elevene ikke liker det. Med matte er det motsatt: elevene skal ha faget fordi de ikke liker det. De skal lære seg å like det.

Jeg fikk bedre enn 4 i matte på videregående skole, så jeg klager ikke for min egen del. Men jeg kunne velge det vekk etter VG1. I dag forstår jeg ikke en døyt av mange oppgaver i det faget — det enkleste mattefaget man kunne velge, mind you — som jeg fikk 5 i. Jeg slo opp i læreboka og fant et par oppgaver:

Et elektron har massen 9,1 x 10 –31 kg. Massen av et støvkorn kan for eksempel være 10 mg. Hvor mange elektroner må vi ha for at de skal få samme masse som et støvkorn?


Uttrykk disse mengdene i ord og marker dem på tallinja:

Som 16-åring klarte jeg i hvert fall en del av denne typen oppgaver. Men i dag… Jeg skjønner ikke oppgavene, og surprise surprise: Jeg mener selv at jeg ikke trenger å skjønne dem heller.

Det er her det blir så pussig når en Høyre-stortingsmann skal tale mattens sak (NRK Ytring 6.12.2021). Argumentene lyder slik:

  • En latvisk flyvertinne en gang kunne matte.
  • «Vidkunn Hveding […] sier ikke tusener og millioner med kilowatt, men gigawatt og terawatt» (underforstått: andre sier det gale)
  • «Tenk deg en kokk som ikke kan sin matte. Jeg kom til å tenke på Pepperkakebakesangen».
  • «Det er 15 prosent fett i pepperkaker, men bare 10 prosent fett i lussekatter. Betyr det at det er 5 prosent mer fett i pepperkakene – eller blir det 50 prosent mer? Det er fort gjort å ta feil.»
  • «Noen surrer med kalorier, selv om det er veldig populært å telle dem.»
  • «Kassa på butikken er bare riktig om du skanner inn riktig antall varer»

Høyre-stortingsmannen er selv god i matte og fysikk, men er han til gjengjeld Stortingets dårligste til å skrive? Argumentene er de mest patetiske jeg har hørt i noen skolediskusjon. På grunn av at en fiktiv hare brukte 1 kg pepper i stedet for 1 teskei, må framtidige lærere ha 4 i vgs-matte. For å vokte oss alle mot at butikkansatte slår inn en vare for mye, må framtidige lærere ha 4 i vgs-matte. Prosentregning med kaker og uspesifiserte regnestykker med kalorier. En avdød minister som ikke brukte ord som heller ingen andre bruker. Argumentene er rett og slett camelote, pardon my French.

Folk flest veit ikke hvordan det står til med matte i videregående skole. For noen år siden skreiv jeg et innlegg til Budstikka om at mange elever antakelig plages av matte, når 41,3 % på eksamen i 2P-matte våren 2018 fikk karakteren 1 (stryk) eller 2. (Hele innlegget ser du underst.) Debattredaktøren trodde rett og slett ikke på tallet:

Tallet er nasjonalt og ligger fortsatt på https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/statistikk/eksamen/videregaende_nasjonalt_2018.xlsx, og her er utdrag tabellen (statistikk, det er matte!). Som du ser gjaldt 41 % på studiespesialiserende linjer, mens yrkesfag 2P-Y hadde over 50 % 1 og 2 på matteeksamen. (Karakteren 1 på eksamen betød at 22,4 % fikk satt en stopper for hele sitt utdanningsløp. De kan verken bli lærere eller noe som helst annet, før de har retta opp i stryket sitt.)

Debattredaktøren ble da overbevist om at dette dessverre er realiteten. Og en ting er sikkert, matten som de har på vgs og som danner grunnlaget for opptak til høyere utdanning, handler ikke om pepperkaker, hoderegning av at prisen i kassa indikerer 3 melk slått inn når du bare kjøpte 2, og den aller mest grunnleggende prosentregning. Dette tilhører grunnskolen. Nei, på vgs driver de med ytterst abstrakte regnestykker som blant annet de jeg viste til ovenfor.

Til slutt limer jeg inn mitt tidligere innlegg her, siden det også inneholder noe lovprising av matte, for det er et edelt fag, men hvorfor det skal ha særstilling på lærerutdanninga ser jeg ikke. For å ta en annen hard vitenskap, hvorfor ses ikke naturfagskarakteren på som like viktig, da den viser til forståelse av fysiske fenomener og stoffer vi har i oss og rundt oss, som skolen dreiv misinformasjon om da jeg vokste opp, med sine «kjemiske stoffer hører ikke hjemme i naturen» (hva med det kjemiske stoffet h2o?) og «giftig co2-gass»?

Shoutout til Andreas Næsheim forresten, han skal visstnok nå bli prest. Jeg håper han akkurat nå sitter og regner ut prosentsjansen for at en rik person kommer til himmelen versus prosentsjansen for at en kamel kan træ gjennom et nåløye.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: