Utestengelse fra skoledebatt?

Dette ble skrevet i september 2019, men kan være interessant å se på igjen. Jeg har ikke endra innlegget, og Senterpartiet står kanskje i en annen stilling nå, men det bidrar jo bare ytterligere til å kaste lys over 1-prosentsregelen.

Liberalistene, Pensjonistpartiet og Partiet De Kristne ble utestengt fra årets skoledebatter på grunn av et politisk vedtak om å utestenge de som hadde under 1 prosent oppslutning ved forrige valg. Saken er vanskeligere enn man skulle tro.

Et hensyn er å unngå overbefolkning på scenen. Det blir ingen debatt med 15 ulike meninger, 10 er også tvilsomt. Ikke desto mindre sitter 9 partier på stortinget og i kommunestyret.

Et annet hensyn er å ikke slippe til bajaser, herunder ensakslister. Man må ha vist et minimum av relevans i offentligheten.

Jeg deltok i skoledebatt i 2007 som sylfersk i et parti. Det fikk 0,6 % i Bærum ved valget før og 0,8 i Akershus. Historikken hadde utestengt meg etter gjeldende regler. Likevel kom vi oss over 1-prosenten, og denne uka ble partiet tredje størst i Norge. Politics work in mysterious ways.

0-prosentspartier, hvem er nå det? En ytterst brokete gruppe hvor noen fremmer egen person og noen fremmer en helhetlig ideologi. KrF datt under 1 prosent ved skolevalget i Oslo i år. Om de sitter i regjering om to år blir det spennende å se om de nektes å sitte i debatt og støtte fortsatt «stø» kurs med regjeringen.

I Bærum har KrF fått under 1 prosent i 1991, 2005 og 2009 og 2019. Berømt lokalt er partiets 0 stemmer på Asker videregående i 2003 mens sønnen til partilederen gikk der. 1 stemme på Nadderud ved samme valg ble som manna fra himmelen i sammenligning.

På Eikeli fikk KrF 0 stemmer i 2001, 2005, 2007, 2013 og 2015.

Bør de da få komme på debatt igjen og igjen?

Senterpartiet var også under 1 prosent i Bærum i 2009 og 2015. Enda oftere under 1 prosent i Oslo selvfølgelig. Hva skal vi med disse partiene på skoledebatt i Bærum, som gang på gang har vist seg irrelevante i lokal kontekst?

Skoledebatter har selvfølgelig lenge hatt et standup-preg med lapper, skilt, effekter og sanger. Jeg er usikker på om voksne er de rette til å luke i dette bedet. Den beste løsningen jeg klarer å finne er om elevene på skolene selv tar vurderingen av hvilke partier man skal invitere — med et gitt maksantall. Elevene ville gjort en redaksjonell vurdering, som man ville kalt det i et medium.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: