Innledningen til P2-programmet Kulturstripa 6. september var sørgelig.
Det er jo tross alt godt med høst òg, når du kan låse døra, krype inn under ullteppet, skru på glanekassa og tas med til helt andre steder, til andre tider, skjebner og virkeligheter via uendelige mengder serier og filmer. Eller, når sittesåra har begynt å melde ankomsten, så kan du rusle en tur ut, hamstre popkorn, i det derre store, svære begeret, og entre kinosalens mørke og forsvinne inn i filmens verden. Og det skjer nok på dem frontene til at kjedsomhet kommer til å bli et fremmed ord i høst.
Slik lød innledningen. Selv om Ruben Gran har blitt programleder siden sist programmet fikk kritikk, føyer innledningen seg inn i trenden skapt av tidligere slette episoder av samme program.
Jeg trodde at folk nå ikke først og fremst lengter etter å være hjemme. Det har blitt nesten noen år med det nå. Men hva veit vel jeg?
Kulturstripa er et program som skal skape en slags varm innlevelse i konsum av kultur. Lytterne motiveres til å være passive mottakere. De får aldri hjelp til å dechiffrere hvordan kulturuttrykk lages, slik at de kan anspores til å lage noe bedre selv. Popmusikk er for eksempel bygd på noen svært grunnleggende prinsipper. Hva med et kulturprogram som utforder dette litt? (Uten å bikke over i Ultima-land)
Nei, i Kulturstripa skal det bare føles. Eller kanskje det motsatte, følelser skal bedøves. Særlig denne ene følelsen som heter kjedsomhet. Problemet oppstår selvsagt i og med at de fleste filmer og serier er kjedelige. Nærmere bestemt, de er middelmådige. Kvaliteten er normalfordelt. Noe er veldig bra og noe er veldig dårlig, men det meste havner i midten.
Språklig sett er forresten innledningen litt under midten. Hamstre popkorn? Hamstre betyr å samle betydelig mer popkorn enn det man kan spise på ett, en håndfull eller to håndfuller kinobesøk. «Store, svære» begeret? Overflødig gjentakelse. Bare i det korte utdraget ovenfor finnes flere eksempler på slapp språkføring, men det er i hvert fall ingen tvil om at han snakker fort.
Kulturstripa framstiller kultur som noe man bare fyller tida med mens man venter på at dagen skal gå over. Kultur har ingen egenverdi og ingen kraft i seg, og synes ikke verdt å analysere, kritisere og debattere.
Natt og Dag kunne ikke ha lagt ned på et verre tidspunkt.
Haaves historier 