Norsk poppunk og såkalt poppunk (vol. 1)

Pop punk = Beatles + fuzz + tegneserier. Tidlig Beatles lagde korte låter om kjærlighet, som spilte på hooks/melodier og enkle sangstrukturer og akkordprogresjoner. Ramones hadde bare å legge fuzzgitar til låtskrivermetoden, og synge om fornøyelsesparker, B-filmer og lim. Poppunk handler om å innta et utenforperspektiv på f.eks. kjærlighet og synge enkelt og catchy om det.

Poppunk eksploderte med populariteten til Green Day i 1992-1993-1994 og det oppsto ei rekke kloner av både stilen de brukte, og sågar kopiere stilen Ramones hadde hatt på 1970-tallet. «Xerox Your Genitals, Not the Ramones» var bandet The Ergs’ reaksjon på dette. Parallelt med dette fantes band som valgte å poppe opp et skate-/SoCal-punk uttrykk (jeg vil ikke kalle dette pop punk i egentlig forstand) og det er Blink 182 som først og fremst forbindes med dette. Også de fikk hauger på hauger med kloner, gitt, derunder endel i Norge. Hvordan står det til med den norske floraen av pop punk og såkalt pop punk?

The Oowees

Tre dudes fra Fredrikstad, grunnlagt i 2002 og oppløst på ukjent tidspunkt. Kom med ett album og det var i 2007. Påkaller Powerpuff Girls som sine helter uten at det skinner så tydelig gjennom for meg i 2020. Men jenter, ja det handler tekstene mye om.

Her er et band som legger seg opp til Screeching Weasel-stilen. Det de mangler i originalitet – for det har de ingenting av – tar de igjen i at låtene har tempo, de er tighte nok og vokalen passer musikken bra. Jeg finner en svært negativ anmeldelse i Universitas, den var clueless. For dette er faktisk pop punk, og er svært hørbart. Det eneste er tendensen til noen litt for lange sanger, og «Out of My League» burde fått et nytt vokaltake eller vært kutta.

Eurotrash

En Simple Plan-klon fra Gjøvik-området. Bandet utga mistenkelig mange singler, en EP og i 2015 dette albumet. Bandet har et par veldig kule albumcovere tegna av en som heter Remi Juliebø.

Engelskuttalen er bra og de mestrer sjangeren sin godt. Pop punk er det imidlertid ikke i egentlig forstand. Mer pen og pyntelig P1-punk. Tekstene er noe generiske. Så for min personlige del er albumcoverne det beste med Eurotrash.

Dårlig Hjort

Må ikke forveksles med et oi!-band fra Trondheim som var forløper for Brutal Kuk. Dette er et band grunnlagt i 2015 som musikalsk legger seg meget tett opp til forrige band.

EPen vi har for oss her blir imidlertid mer jordnær med norske og ganske gjennomarbeidede tekster. Bandet er selverklærte nostalgikere, påstår at liveopptrednene blir «supplert av putekriger og papirfly». En ode til 414-bussen inneholder litt namedropping av Oslo og Nedre Romerike, CJP handler om C.J. Parker a.k.a. Pamela Anderson i Baywatch. Den kommer med en Blink 182-klon av en musikkvideo. Humoren blir litt forsert i mine øyne, men det er fint hvis de har det gøy selv.

Los Aarones

Ramones-inspirert og vel så det, men merkelig navn, hvorfor «Los»? De er ikke spanske og heller ikke fra Canada. Men de er fra Bergen og ble utgitt på Amp Records i Canada, og kalte seg Audun Audio Aarone, Odd Aarone og Pablo Dee. Og de ser ut til å ha holdt på til 2007, deretter ei tid under litt andre alias. Den eneste releasen jeg finner er Hit the Streets fra 2003. EPen har vært til salgs på Interpunk, jeg er temmelig sikker på at jeg kjøpte den på Tiger. Den ligger ikke på Spotify.

Og det er like greit, fordi dette er Ramones-kopi av verste merke. Bandet skulle tatt til seg The Ergs’ ord og funnet en mer egen stil. «Rocky Beach» og «I Just Wanna Be Your Boyfriend» minner vel om noe som allerede eksisterer. «Teenage Ramone», jada. Hovedproblemet er likevel ikke dette, men den elendige vokalen som lytteren belemres med fra starten og ut. Synd det, fordi bandet klarer faktisk samtidig å spille noen overganger som virker litt friske i sjangeren.

All Friday

Husker du disse? En gang var det visstnok det nye store inne pop punk i Norge.

Needless to say, det var ikke pop punk. Blink 182 lå de også veldig langt unna. De første singlene og låtene finner jeg riktignok ikke, men jeg finner bandets eneste skive Good Life Crew (2008) Den lener seg enda mer mot stadionrocken, for så vidt i tråd med det Green Day spilte på det tidspunktet, og mot nu-metal – uten helt å være dét heller.

To av medlemmene gikk videre til å danne bandet De Fjerne Slektningene. Da kom suksessen!

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: