En historisk dag i dag: Ed Repka fyller 60 år. Han er mest kjent for å tegne covere for Megadeth, de med maskoten til bandet, Vic Rattlehead. Han hadde også en bra seier med coverne til Death. Ellers var for det meste enkeltstående eller dobbeltstående perler. For å si det enkelt er vanlige motiver 50-tallsskrekkfilm, kvinner i nød, eksplosjoner, radioaktivitet, skjeletter/zombier og predikanter.
Repka burde fått en egen dedikert bok til seg, hvilket ikke finnes på markedet i skrivende stund. Produktene hans gjør seg visuelt, altså:
Repka tegner for det meste thrash og death, visstnok uten å høre på det selv. Her har noen gjort et forsøk på rangering av de 50 beste coverne, som jeg ikke er enig i, for topp-produktet Product of Society av Defiance er nemlig ikke med på lista.
Karrieren så ut til å gå i stå da thrashen syknet hen. Fra og med 1994 til og med 2004 gjorde han bare to metalcovere (ifølge Metal Archives). I 2005, derimot, sto han bak Hazardous Mutation av Municipal Waste, og resten er historie.
I min bok Old School Thrash Metal så jeg på mange Repka-covere, med det naive blikket til en ikke-fagperson innen kunst, og en ting jeg la merke til var Game Over av Nuclear Assault som introduserer en Repka-trope; mennesker som løper vekk fra en eksplosjon. Tropen finner vi blant annet igjen på State of Insurgency av Hexen:
Nå vet ikke jeg hvilke produkter som er offisielle og hva som kommer fra hvem og hva ikke, men flere Game Over-produkter bruker samme skrift som State of Insurgency over, det man før (det var tider, det) kalte dataskrift. I tilfellet under er det jo relatert til game over, mens i tilfellet over kjenner jeg ikke grunnen.
Jeg la dessuten merke til at Hyades har blitt utstyrt med ganske lik logo som Nuclear Assault
Det har også vært skrevet beskyldninger om at Repka kopierte et element fra en tegneserietegner. Selve funnet er skarpt observert. Bloggen Sad But True som skreiv dette kom seinere med atter flere kopibeskyldninger, men den artikkelen ble slettet og bloggen er lagt ned… Anklagen holdt tydeligvis ikke mål.
Hvis det er kopiert, kan det være hommage også? Personen som dreiv bloggen Sad But True stilte spørsmål om det var etisk å gjenbruke egne elementer, noe Repka også har gjort. Skal det være slik at et band kjøper et Repka-cover, og så får de ett med elementer som har vært sett før? Etter å ha fundert litt på det, tenkte jeg på kunstmalerne som lager flere av hvert bilde. Det finnes flere «Skrik», osv osv. Når en kunstmaler, eller enda bedre: grafiker, kan selge det samme bildet mange ganger, må det være greit for en coverkunstner å selge f.eks. det samme hodet til flere kunder, hver gang i nye motiver.
Haaves historier 