På Blindern ligger mange bygninger som huser hver sine studiesteder og fagretninger. De er oppkalt etter vitenskapsbautaer. På Klassekampens bakside mener en student at oppkallingen er «utruleg bakstreversk». Sjangeren er petit, men komikken som oppstår er kanskje ufrivillig.
For det første heter det at mange av bygningene er oppkalt etter menn. Tenk det! Ta for eksempel matematikkbygningen heter Niels Henrik Abels hus. Burde ikke Abel vært ettertrykkelig kansellert, han levde fra 1802 til 1829 og hadde sikkert ingen moderne politiske holdninger? Hva var for eksempel hans standpunkt til delt foreldrepermisjon?
Flere bygninger er oppkalt etter kvinner, herunder Harriet Holter, Lucy Smith, Helga Eng og Kristine Bonnevie. Her oppstår et nytt problem for skribenten, nemlig at Bonnevie er et overklassenavn. Et fransk navn, få det ut! Her oppstår uante alliansemuligheter med amerikanske reaksjonære som ser Frankrike som skrekkbildet.
Studenten finner det forkastelig at husene på et universitet ikke er oppkalt etter «representant[er] for den gjengse kvinne». Oppkalling etter Eilert Sundt, som mer enn noen annen enkeltperson i Norge dokumenterte de fattiges kår, holder selvsagt ikke. Hva om husene får mer gjennomsnittlige navn som Olsen, Hansen, Andersen og Pedersens hus?
Men vent nå litt. Pedersen ved navn Karl Eirik Schjøtt har jo vært statsråd, leder av Norsk olje og gass og bor i Bærum. Overklasse! Olsen ved navn Øystein er sentralbanksjef og også fra Bærum. Norge er landet der «vanlige folk» selv ikke får ha navnene sine i fred for overklassen.
Haaves historier 