Det er «snart» fotball-VM. Skulle ikke rangert åpningskampene, da?
Wikipedia har alle kampene samlet på ett sted. Historikken viser blant annet at i 1934 var det hele åtte åpninngskamper, hvor blant annet Sverige tok en sterk 3-2-seier over Argentina. Eneste uavgjorte åpningskamp før 1966 var Sveits mot Nazi-Tyskland i 1938, mens fra 1966 til 1978 endte alle fire åpningskampene 0-0. Det var nok her det ble sementert at en åpningskamp skulle spilles nervøst og med risikoaversjon. Lenge, godt inn på 90-tallet, satte nettopp denne «mentaliteten» sitt preg. Fra 1966 til og med 1994 ble det bare scoret 5 mål totalt i alle åpningskampene. Likevel er det også andre ting enn mål som gjør at noe huskes, og et par av de målfattige kampene var så langt fra dølle som man kan komme.
Her er lista fra døllest til kulest.
Qatar-Ecuador 0-2, 2022. Ble spilt for bare tre år siden, men er det noen som husker denne ubetydeligheten? Disse to lagene var de to som endte med å ryke ut fra sin gruppe. Qatar hadde ingenting i et VM å gjøre, har aldri kvalifisert seg sportslig, og med tre tap i 2022-VM ble Qatar det dårligste arrangørlandet et VM noensinne har hatt. Kampen skulle aldri funnet sted.
Russland-Saudi Arabia 5-0, 2018. Jeg rangerer ikke denne lavt fordi den var døll for så vidt, og ikke fordi kampen ikke huskes. For det gjør den. Kampen rangeres lavt fordi denne typen diktatorball ikke engasjerer eller appellerer.
Sør-Afrika-Mexico 1-1, 2010. Det har ikke vært vanlig i denne æraen (1990–nå) at vertslandet spilte åpninga. Men for andre gang i denne «æraen» skjedde det i Sør-Afrika. Sportslig var det en ganske uinteressant kamp, men selvfølgelig var det historisk markant at Afrika kom med som arrangør (kostnaden skal jeg ikke uttale meg om) — og kampen huskes nok best for at verden fikk møte et nytt musikkinstrument: vuvuzela, for de som har glemt det! Dermed ble også denne parentes-kampen en av kampene det «er noe med». Pussig nok møtes akkurat samme lag i åpningskampen i VM 2026, da selvfølgelig med Mexico som hjemmelag.
Brasil-Kroatia 3-1, 2014. Kroatia tok ledelsen på Brasils første selvmål i VM-historien, men Neymar i sin rullende (på bakken) periode putta to og ble banens beste. Så er det slik at alt som involverte Neymar i denne perioden har noe suspekt over seg. Rapportene understreker at her ble det billig straffe på hjemmebane, idømmingen av den ble kritisert i ettertid; Kroatia fikk et mål annullert, tjaaaaaa…. Det blir noe usmakelig over seansen. Jeg hadde slett ikke noe imot at Brasil møtte veggen på slutten av mesterskapet, en semifinale jeg for øvrig hørte på radio på ei avsidesliggende hytte.
Tyskland-Bolivia 1-0, 1994. Tyskland var vel kjent for lite spektakulær fotball på denne tida, og møtte et Bolivia som for en gangs skyld hadde fått brukt høydefordelen på hjemmebanen sin til å ta nok poeng for VM-billett. Bolivia hadde ikke så mye i et VM å gjøre, så dette ble ingen toppkamp, men den «huskes for noe». Og det er at Marco «El Diablo» Etcheverry kom på som innbytter og fikk rødt kort etter fire minutter. Da ble han suspendert i Bolivias to siste kamper, og var ferdig med sitt VM — klasse!
Brasil-Skottland 2-1, 1998. Den første åpningskamp siden 1962 hvor et lag scoret mer enn ett mål, så det skyver kampen litt oppover lista. Likevel opplevdes denne som forutsigbar. Fant jo sted i Norges gruppe, dette, hvor Skottland spilte kjedelig mot Norge også. Skottland var ikke gode nok på dette nivået, har heller ikke vært i VM siden (akkurat som oss) — og for sterke Brasil var derfor åpningskampen mer en transportetappe. Pussig nok er Brasil, Skottland og Marokko trukket i samme VM-gruppe i 2026 også.
Tyskland-Costa Rica 4-2, 2006. Et helt annet Tyskland enn «det kontrollerte» sto fram i denne tidsepoken, offensivt sterkt, blant annet med VM-toppscoreren av året, Miroslav Klose. Han putta to mot Costa Rica, men underveis sto det både 1-1 og 3-2, så spenning var det. Paulo Wanchope, som ut av ingenting hadde dukka opp i Premeier League, sto for det. Selv minnes jeg ikke kampen, men mange plusspoeng for friske og angrepsvillige takter: Ikke siden 1954 hadde et lag på åpningsdagen putta mer enn 3.
Frankrike-Senegal 0-1, 2002. Om ikke hele kampen var et fyrverkeri, så var det meget interessant etter at Papa Bouba Diop putta etter halvtimen (døde i 2020, RIP!). Regjerende mester (dobbelt, i både VM og EM) mot en VM-debutant, absolutt ingen trodde på Senegal og det ble til en viss grad 1990 om igjen — bare uten de røde kortene (se nedenfor). I Frankrike og Senegals tilfelle var også kolonihistorie en del av bildet. Så viste det seg at tapet ikke var et blaff, for å si det slik, Frankrike var helt inkoherente og endte sist i gruppa. For min egen del ble denne kampen vist på TV i kantina på ungdomsskolen. Det er ikke et falskt minne, for jeg har slått opp at matchen starta klokka 12.30.
Argentina-Kamerun 0-1, 1990. En av tidenes største overraskelser i VM. Kamerun hadde vært med i ett VM, i 1982, og spilte døllt der. Nå i 1990 markerte de seg, allerede etter ni minutter med gult kort til Benjamin Massing. Flere kort ble det. Jeg har skrevet om både Argentina og Kamerun, i bøkene Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet og Fotball på 90-tallet, og mente der å kunne påvise at feil spiller fikk kort ved en av anledningene. Helt feil var det nok ikke da Benjamin Massing (1962-2017, RIP) fikk rødt kort i andre omgang. Det gjorde også André Kana-Biyik, mens broren François Omam-Biyik putta for vestafrikanerne. Så ikke bare var Argentina regjerende verdensmestre, de avslutta kampen med 11 mot 9 spillere. Likevel vant laget som ingen trodde på. For en liten periode var Kamerun en solskinnshistorie for folk over hele verden. Men fundamentet var tynt, og de sank sammen i månedene og årene etterpå. Det har ikke hjulpet landet til framgang at Paul Biya i år rundet 50 år ved makta.
Etter dette spinnville åpningstapet ble Argentina bare nummer tre i gruppa, men gikk helt til finalen. Kamerun hadde sovjetisk trener (takket være sjakken, mestrer nå alle det vanskelige etternavnet: Nepomniashchy), men Sovjet var det eneste laget i Kamerun og Argentinas gruppe som røyk ut, i det som også var Sovjets siste VM som nasjon. Nevnte sovjetiske trener valgte å forlate det afrikanske kontinent etterpå; han trente stort sett lag «i Østen», inkludert Tom Tomsk. (Kamerun befestet seinere sitt rykte som kort-laget: I 1994 og 1998 satte Rigobert Song to rekorder, først som yngste spiller med rødt kort, deretter førstemann til å få rødt kort i to VM.)
Så gjenstår det bare å se hvor 2026-åpningskampen sniker seg inn på lista.
Haaves historier 