«For å være ærlig er jeg noe i villrede om hvordan jeg skal anmelde denne platen. Beckman indikerer på sett og vis selv hvordan han forventer å bli mottatt hos det norske folk, ved bl.a. tittelen på innspillingen og også ved å døpe plateselskapet til Dritt Records». Det skreiv Jazznytt i sin anmeldelse av HeltFortsett å lese «Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?»
Forfatterarkiv: Morten Haave
Lucky there’s a Family Man
Aston «Family Man» Barrett døde 3. februar, og uten å komme med noen biografi vil jeg reklamere for det norske reggae-albumet som Family Man spilte bass på, nemlig Ro ro ro med Lamek. Uten at dette egentlig skal handle om meg, har jeg også dybdeintervjuet Lamek i denne boka:
Er det farlig å…
Jeg syntes det var morsomt å spørre Google om hva man kan spise, og så få forslag som viser hva andre personer har søkt på. Jeg skreiv opp de morsomste her. I dag følger en ny spørrerunde om hva som er farlig. Det viser seg at noen søker på ting som er bortimot dødelige, somFortsett å lese «Er det farlig å…»
Hvorfor ikke thumbnails i nettaviser?
Jeg synes mange norske nettaviser er usannsynlig grelle. Bildene og overskriftene er altfor store. Det er helt latterlig at ikke engang én sak får plass på skjermen. Man må dermed skrolle for å i det hele tatt få med seg slutten av overskriften. Det går ikke an å lese nettaviser slik i Firefox. Personlig måFortsett å lese «Hvorfor ikke thumbnails i nettaviser?»
Blør for Trondheim sør
Jeg husker vagt å ha hatt tannregulering og å ha brukt strikker i den forbindelse. Det er det også flere som har. I Trondheim sør i 1993 var det snakk om at barna med tannregulering ble «rent ned» av klassekamerater uten regulering, fordi det var blitt en vogue å ha strikk på tennene likevel. DetFortsett å lese «Blør for Trondheim sør»
Hvorfor jeg er skeptisk til podkast
Podkast er et medium i stadig vekst. Det kan deles inn i to: vanlige radioprogrammer som man kan høre etter at de har gått, og originalpodkaster som sprenger radioformatet for å få plass til lange, lineære gjennomganger av et emne. Radiostasjoner har også begynt å sende sistnevnte type, slik at det blir en salig blanding.Fortsett å lese «Hvorfor jeg er skeptisk til podkast»
Norges svar på Wish
I desember 1989 sto det annonse for Seiko Pilot Watch i Bergens Tidende. Prisen, som var et tilbud, var 3 198 kroner. I april 1990 sto det annonse for PilotTM Watch i VG og Dagbladet. Prisen var 98 kroner. Ikke minst sto ei lignende annonse i postordrekatalogen Blink-kjøp. Noen steder ble produktet kalt for NavigatorFortsett å lese «Norges svar på Wish»
Anmeldelse av Napoleon
Napoleon er som kjent en ny kinofilm, og er av interesse på grunn av sin blanding av historisk innhold og kun engelsktalende skuespillere. Regissøren er Ridley Scott, og Napoleon spilles av «Commodus» sjøl, for ikke å si «Jokeren», Joaquin Phoenix. For meg er det uunngåelig å sammenlikne med en annen Ridley Scott-film, Gladiatoren. De erFortsett å lese «Anmeldelse av Napoleon»
De skulle bare ha visst
Kumbaya som symbol på noe negativt
«Kumbaya, My Lord» skulle egentlig egentlig være en fin og sterk sang, men har gått mer og mer over til å være begrep for noe naivt og latterlig. «Å synge Kumbaya» er med andre ord blitt «an emblem of childish idealism or liberal softness» eller «a metaphor for thumb-sucking cooperation», skriver Slate og NPR. ArtikleneFortsett å lese «Kumbaya som symbol på noe negativt»
Haaves historier 