… men som jeg ikke liker. Har prøvd og klarer det ikke. Misliker dem ikke nødvendigvis, men hører aldri på det.
Bad Brains
Skrikinga blir for enerverende. Og hvor ofte hører jeg et riff og tenker at «det var et bra og velskrevet riff»? Aldri. Kanskje én gang.
Reggaen svinger heller ikke som den gjorde på Jamaica, eller som band som Aggrolites gjorde seinere. Det blir litt i ingenmannsland.
Minor Threat
Bedre til å skrive låter enn til å framføre dem. Jeg har bestandig vært straight edge, men i motsetning til min ønsketenkning i tenårene er «Out of Step» ganske døll. Forsøket på rask tekstdelivery «I Don’t Wanna Hear It» og «Straight Edge» fungerer ikke, og den høye pitchen på stemmen blir også her veldig enerverende. Jeg lengter etter å slå av før 10 minutter har gått.
Discharge
Historisk viktig. Men er det bra? Kanskje var det en litt utakknemlig oppgave å komme opp med en stil, ettersom andre kunne plukke den opp og forbedre den. Etter to-tre låter blir skiva veldig likeens og det er ikke dårlig, men heller ingen toppnotering, så hvordan klarte GBH å gjøre samme stil og å holde på oppmerksomheten gjennom et helt album?
Jeg har også sett Discharge live, og det var kjedelig. Men viktig band, å ja!
Corrosion of Conformity
Disse lånte jeg først på Bærum bibliotek i tenårene. De falt ikke i smak, og falt også gjennom da jeg skreiv Old school thrash metal II. Her er bare ingenting som er fengende.
Disclaimer: de hardcorebandene jeg liker best er mest sannsynlig Good Clean Fun, Kill Your Idols, Violent Society og Paint it Black.
Og selvfølgelig det som grenser over i fet metal, som Excel, Uncle Slam, Beowülf…
Haaves historier 