Mange innen fotballen ønsker at det blir flere mål i spillet, og konkurransen som flest følger med på, er selvfølgelig VM. Et økt antall mål der ville derfor være god reklame for sporten, heter det. Opp gjennom årene har det stadig vært snakk om dette ved lansering av VM-ballen – hvert VM har en offisiell ball, hvor det visstnok er brukt ny teknologi innen aerodynamikk osv. for å gjøre produktet spennende (og selge replikaer. Ballene som de spiller med i VM er for dyre for allmennmarkedet).
Norges keeper Thomas Myhre var blant dem som snakket om «flakkende» skudd grunnet ballteknologien. Han mente at VM-ballen i 2006 medførte mange retningsendringer, og enda verre ble det med VM-ballen fra 2010. Forskning.no hadde en artikkel fra danske forskere som målte retningsforandringer, og konkluderte: «banen vil være svært uforutsigbar, og keeperen vil ikke ane om ballen plutselig vil ta en sving til høyre eller venstre. Eller opp og ned». Dette skulle derfor bli ille for keeperne.
Før VM i 2018 var den nye ballen nok en gang «fryktet av verdens beste målvakter». Spanias Pepe Reina sa at «vi kommer til å se minst 35 mål i VM fra langskudd».
Dette var noen av påstandene. Men er det sant? Etter VM 1990, som var spesielt kjent for få mål og kunne skilte med 2,21 mål per kamp, gikk tallet opp til 2,71 i 1994. Har tallet noen gang gått opp etter det, med alle de nye og farlige balltypene?
- 1998: 2,67
- 2002: 2,52
- 2006: 2,30
- 2010: 2,27 – så mye for «farlig ball»! Kanskje det var skytterne som ikke klarte å beregne, og skjøt utafor?
- 2014: 2,67 – nå gikk det opp igjen til 90-tallsnivået!
- 2018: 2,64
- 2022: 2,69 – nivået har nå stabilisert seg, men er fortsatt ikke høyere enn i 1994.
Og høyst sannsynlig er taktikk og forsvarsorganisering (og angrepsorganisering) viktigere enn selve ballens beskaffenhet. VM 1998 introduserte 32 lag, som betyr flere «dårlige» lag i turneringen; også det spiller inn. I år er det en eksplosjon av elendige lag, med økninga til 48 deltakere, som kan gi flere mål av den grunn. Videre vil det spille inn hvor mange straffespark som gis, foruten andre dødballer.
Straffene finnes det statistikk på. I 1986, 1990 og 1994 ble det gitt 16, 18 og 15 straffer på de 52 kampene. (Alle straffene i 1994 ble også satt!) 18 er mer eller mindre 0,33 straffer per kamp.
Tallet holdt seg på 18 og 17 i 1998, 2002 og 2006 – altså en nedgang per kamp, og sank ytterligere til 14 og 13 i 2010 og 2014. I 2018 var tallet plutselig skyhøye 29, 0,45 straffer per kamp hvorav 22 ble satt. Men heller ikke det har pusha antall mål over 1994.
Hva med langskudd i 2018? I dette VM sank langskudd med 32 % fra 2010, grunnet kompakt forsvarsspill og mindre avstander mellom lagdelene som rett og slett gir mindre rom til skytteren. I stedet var kontringer og dødballer de mest effektive måtene å score på. Straffespark er nevnt. Det ble mer og mer fokus på dødballtrening, og 1/29 cornere i 2018 ga mål mot bare 1/61 i 2010-VM.
Kilder: Stavanger Aftenblad 20.10.2009, Nettavisen 24.6.2010, NRK.no 24.6.2010, Dagens Næringsliv 13.6.2018, Forbes 17.10.2018. Mål per kamp er tatt fra Wikipedia og antall straffer er tatt fra lenken.
Haaves historier 