Kryssordkongen

Jeg har hatt et par intervjuer med oversettere på denne sida. Det er flott med litteraturens høyrebacker, litt ufeirede bidragsytere

Der en språkspaltist ofte blir ganske refererende, men er relativt eksponert, med portrettfoto til hver spalte som en ord-arbeidernes general, er det andre ord-arbeidere som holder til i frontlinja, og noen er foran der igjen, bak fiendens linjer. Bortsett fra at fiendene er venner, nemlig bunker av ord som venter på å samles inn. I dag handler det om kryssordkongene generelt, og Jarle Schwach spesielt.

Jarle Schwach

Jarle Schwach ble omtalt i mitt essay om kylkun. Dette kortlivede kallenavn på store kyllinger som oppsto før jul i 1995, hadde han med i sin kryssordbok fra 1996. Trolig 15–20 år før ordet kom med i ei ordbok. Så hvem var Jarle Schwach?

Kryssordkongen, ifølge episode 1016 av Norge rundt. Her, mellom segmentene «Rattkjelkegutta» og «Lang barnetegning», ble Schwach besøkt hjemme i Porsgrunn. (Barnetegninga var «en hyllest til Golfstrømmen». Ved første øyekast leste jeg «en hyllest til Golfkrigen»!)

Kryssordbøker er altså bøker med tomme kryssord folk skal løse, mens kryssordleksikon inneholder forslag til svar. Og det er klart, når man har 750 000–760 000 ord i sistnevnte verk, som Schwach mente han hadde, så har man vel plass til ett til? Men da blir jo utfordringen å huske på om et gitt ord man ser i en trykksak, står i leksikonet fra før eller ikke.

Schwach begynte da han var 13 år med å skrive ned ord han hørte for første gang. Det første kryssordleksikonet brukte Schwach intet mindre enn 38 år på. Han bygde opp en ordsamling fra scratch. Hobbyen fra 1953 var «noe så spesielt som en systematisk innsamling av ord«, som han skreiv selv, og fra 1963 produserte han kryssord. Boka fra 1991 fikk raskt flere spinoffs.

Kryssordkonger er ikke de som sitter stille og venter på at gode ting skal skje. Etter å ha begynt på Mortensen forlag på 90-tallet, tok Schwachs med seg hele samlinga til Grøndahl Dreyer. Her stoppa det på 360 572 ord i bokji. (Med et så vidt lavt nivå var det fortsatt mulig å holde telling.) Forordet redegjør for at ordlengden stopper på 12 bokstaver (15 var grensa året før), men at dette er akkurat det målgruppa trenger — for de som produserer kryssordene har gjerne ikke ubegrensa med boltrerom. Litt fortjent selvskryt er det også plass til.

Som snacks i de første kryssordheftene Schwach lagde, sto det blant annet intervju med kryssordløsere som Aud Schønemann!

Forfatterens gode evner førte fram mot det første tobindsverket, som kom på Cappelen i 2000. Uttrykket «double down» på engelsk, som vel betyr å gå for dobbelt i stedet for kvitt, gjennomføres her bokstavelig. 763 697 ord var nå med. Ett eller annet skjedde med publikumshensynet og det praktiske hensynet; nå var det bare å la alle sluser og diker briste. Forlenge bokstavgrensa til 17 og trykke ordene på 17< bokstaver i et vedlegg.

Unike ord er jo ikke alt sammen. Mye går igjen. Kylkun står i 1996 under dyr, fugl, husdyr og nyttedyr. Men ikke under mat.

Jeg skulle gjerne intervjua Schwach nå, men finner ingen informasjon. Jeg vet ikke engang om han er blant oss lenger. Tidligere fikk han jevnlig presseomtale i fødebyen Drammen og sitt nye hjemsted Grenland. Da fikk også typografene kvesse sine arbeidsredskaper, her fra Porsgrunns Dagblad i 1986:

Noe av det personlige som omtales, er lang interesse for hesteveddeløp, og i kryssordbøkene er det også oppslagsord som for eksempel «Vinner av Biri Oppdretningssløp»: 17 individuelle hester. I et intervju står det også at Schwach opererer med sju vanskelighetsgrader. Akkurat sju, intet slingringsmonn.

Men for så vidt er det ikke bare dans på rose (blomst, busk, cellist, filmtittel, kulestøter, løper, maler, revyartist og «verk») som kommer fram. Drammens Tidende omtalte at Schwach vokste opp «på det beryktede ‘Herthas Flak’ på Åssiden», og dessuten at «han er født deprimert». I 1996 sto han fram som eks-alkoholiker, som seinere også ble slått opp i et portrett i VG. Foregangsmann for åpenhet om psykisk helse i tillegg til kryssordkonge!

Ikke alle trær vokser inn i himmelen, det gjør vel strengt tatt ingen trær, men ikke engang alle spirer blir til busker. Depotbiblioteket har bare ett hefte av Jarle Schwach’s kryssordmagasin på Hubro forlag.

Men Jarle Schwach er ikke den eneste som er en slags kryssordkonge, for ikke å si kryssordmonark.

Daniel Danielsen

Ifølge Laurits Killingbergtrø i tidsskriftet Lexico Nordica var det ei dame som gikk foran på dette feltet. Villa Thrap Wahl hadde et fint navn selv, og utga kryssordbok i 1956. Deretter var det visstnok ingen som så behovet, eller orket, å utbedre eller oppdateren den på mange tiår. Selv om 60-tallet kom og vi fikk mange nye ord, jeg nevner i fleng: hasj… ja noen flere var det vel.

Ifølge Killingbergtrø var det Daniel Danielsen som tok opp arven — det bør kanskje faktasjekkes, men… — i 1984. Og Danielsens verden var noe utenom det vanlige. Her var det mange tenkelige og utenkelige oppslagsord. Premisset for ei kryssordbok er vel at ordene skal være brukt eller skal kunne brukes i kryssord, men her var det opptil flere ord en sjelden har sett. Min beste venn som barn og ungdom fikk seg en Daniel Danielsen, og nå snakker vi 18–19 års alder. Det var ikke noe rart i det å ta seg en liten Daniel Danielsen-timeout på fest. Det vil si, det var rart, reint objektivt sett, noe som fetteren min påpekte en gang han var med som et par friske øyne utenfra. Men jeg/vi måtte stå for det vi mente. Når det er sagt, er det ikke plass til med om Daniel Danielsen i denne teksten.

Selv vokste jeg opp med kryssordbok av Tormod Ropeid. Jeg brukte mest tid på oppslagsordet «dum person» og fikk derigjennom supplert mitt ordforråd fra Donald Duck fra 80-tallet — dustehue, dåsemikkel, «bløt i pergamotten» — med om mulig enda eldre ord som noksagt, gudsord og grasnaut. Da jeg kalte noen på skolen for et grasnaut, var det ingen som skjønte ordet, så det gikk greit.

Jarle Schwach var en høvisk mann. I 1996-boka står verken skjellsord, hånsord, dumrian, dustehue eller dummepetter. Ikke engang dum.

Schwachs bibliografi

Mortensens store kryssordleksikon. Mortensen, 1991
Mortensens kryssordleksikon for reise og fritid. Mortensen, 1992
Kryssordløserens store synonym- og fremmedordleksikon. Mortensen, 1994
Det store blå kryssordleksikon. Grøndahl Dreyer, 1996
Synonymordbok og fremmedordbok for kryssordløsere. Grøndahl Dreyer, 1997
Cappelens kryssordleksikon, to bind. Cappelen, 2000
Kryssordspesialisten. Orion, 2003
Synonymleksikon. Orion, 2003
Fremmedord og sjeldne ord i kryssordform. Orion, 2007

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: