Under lærerstreiken hamret Utdanningsforbundet inn at 20 % av undervisningtiden beslaglegges av lærere som ikke er lærere. Eller var det 20 % av lærerne som ikke er lærere. Eller var det 20 % av elevene som ikke har ordentlige lærere.
Tallet kan være ørlite uhåndgripelig for de som , og det er, så vidt jeg har sett, heller aldri gjort noe forsøk på å si om tallet gjelder i Nord-Norge, i Setesdal eller Oslo — eller på trinn 1-4, 5-7, 7-10 eller i videregående.
Tallet er rett og slett kommunisert litt uklart. Kanskje er det fordi det er litt ymse hvem som meldte seg på i debatten, noe som også gjenspeiler seg i ulik styrke på utsagnene. Der jeg har fulgt mest med, i min hjemkommune Bærum, har det variert mellom krav om mer skolering, til at de 20 prosentene er inkompetente best som undergraver skolen med sitt blotte nærvær. Noen fører en retorikk som grenser mot å gi inntrykk av at skolelederne rasker med seg arbeidstakere fra gata:
Vi har vel også kommet lenger enn at «hvem som helst» kan gå inn i et klasserom og kalle seg lærer (10. september)
Lærerne roper varsku om en skole de ikke ønsker å være en del av. En skole hvor hvem som helst kan få tilgang og ansvar for våre barns fremtid. (29. september)
Dette siste blir litt pompøst, slik at jeg får lyst til å legge til at hvem som helst kan bli foreldre og i hvert fall ha ansvar for sine egne barns framtid. Hvem som helst kunne også mene noe om denne streiken, og har i høyeste grad gjort dét. Nå er streiken slått ned, men debatten vil fortsette. Jeg kjenner meg da nysgjerrig på hvem disse 20 prosentene er.
Statistikken hos SSB som nøkkeltallet er hentet fra, må finnes et sted i denne bunten:
- 12696: Ansatte lærere i grunnskolen, etter region, kjønn, alder, kompetanse, statistikkvariabel og år
- 12697: Ansatte lærere i videregående skole, etter region, kjønn, alder, kompetanse, statistikkvariabel og år
Forskjellene mellom det første og det andre «paret» kommer vi tilbake til. Det finnes statistikker for voksenopplæring og fagskole også, for den som er interessert. For meg blir det for marginalt til å legge vekt på. Streiken gjaldt ikke fagskoler og voksenopplæring. Her er tallene fra 12071 og 12091:
Statistikken ser sikkert ugjennomtrengelig ut for mange, men den viser hvor mange prosent av læreransatte som har hvilken utdanning, og hvor mange årsverk de er ansatt for å gjøre.
Årsverk må med. Hvis det er mange læreransatte uten lærerutdanning, men de utgjør forholdsvis få årsverk, er det nemlig ikke det samme problemet.
9 prosent
Ser vi da på personer helt uten pedagogisk utdanning i norsk grunnskole 2021, utgjorde de 12,7 % av alle ansatte personer, men utførte bare 7,8 % av alle årsverk.
Ser vi på på personer helt uten pedagogisk utdanning i norsk videregående skole 2021, var de 14,3 % av alle ansatte personer, men utførte 12 % av alle årsverk.
Hvis jeg ikke tar helt feil, blir tallet 9 % når man legger sammen grunn- og vg. skole. Dette er mye hvis man har en slags nullvisjon, men er også ganske langt under de tjue prosentene debattanter har operert med.
Over halvparten har i hvert fall utdanning
Statistikkene 12696 og 12697 skal utfylle tallene noe.
Først en liten kommentar om de uten pedagogisk utdanning. I grunnskolen er det fifty-fifty i årsverk mellom de som kun har studiekompetanse, og de som tross alt har en høyere utdanning å bygge på. I videregående er det større overvekt, noe mindre enn to tredjedeler, som i hvert fall har høyere utdanning.
Det er noe å ta med seg når man snakker om at «hvem som helst» slipper inn i skolen.
Nesten 20 prosent?
Hvordan kommer man fram til noe som ligner på Utdanningsforbundets tall? Det synes å være ved å legge sammen gruppene «ingen pedagogisk utdanning» og «annen pedagogisk utdanning». For å gjøre en lang historie kort blir tallet da 17 % av årsverkene i grunnskole, 19,9 % i videregående skole, og totalt 17,8 % av årsverkene i norsk skole.
Plutselig faller debatten inn i teknikaliteter om hva som er lærerutdanning, hva som er «annen pedagogisk» utdanning og hvorfor den er så ubrukelig, for ikke å snakke om hvorvidt de som har de riktige lærerfagene (som også heter pedagogikk, men er relevant pedagogikk — bachelorgrad i pedagogikk kvalifiserer for eksempel ikke til lærerjobb) har studert nok av fagene de skal undervise i.
«Errare humanum est», heter det, og det gjør selvsagt noen oftere enn andre. En lærerutdannet vil gjøre det langt sjeldnere enn en hvem-som-helst, en 19-åring som sparer til et halvår i Nepal, en tilfeldig forbipasserende, en folkehøgskole- eller Westerdals-dropout. Men det virker også litt feilaktig å avfeie de tjue prosentene som en slags narrer.
Det virker jo riktignok rart at for eksempel 1000 lærerårsverk i norsk videregående skole utføres av personer som bare har videregående selv. Finnes det en rimelig forklaring? Hvis man i denne gruppa finner studenter som kanskje holder på med å bli lærere, er i hvert fall trøsten at de lærer ganske mye mer om læreryrket av å prøve seg som lærer — enn de lærer av å lese om læreryrket på universitetet.
Haaves historier 