Barn og logoer, del 3

How many logos must a boy recognize before you can call him a man?

Må vi likevel opp i 1K?

1000 logoer

Det gikk som det vanligvis gjør. Jeg satt og tenkte over en bit av informasjon, kanskje en myte, om at små barn sies å gjenkjenne reklamer og logoer bedre enn noe annet — og vips befant jeg meg i søkemodus. Jeg måtte finne ut hva dette var for påstand, hvor den kom fra og hvordan den er underbygd. Undersøkelsen pekte i to retninger og på to separate påstander:

Én påstand om at danske 5–7 åringer kjenner 300 merkenavn. Påstanden underbygges ved at barn som fylte ut spørreskjema sammen med foreldrene kjente 22 av 50 konkrete merkenavn.

Én påstand om at barn kjenner 1000 logoer, men maks 10 plante- og dyrenavn. Her er informasjonen vag, både om det egentlig gjelder barn, ungdommer eller mennesker generelt, og hva som underbygger påstanden.

Den eneste kilden jeg fant som ble oppgitt i norske tekster, var ei bok av David Orr. Han henviste tilbake til Paul Hawken. Men det er ikke lett, dette med å bruke kilder. Orr presterte å nevne dette med 1000 logoer to steder i sin bok. Det ene stedet står det at barn kan 1000 logoer og rundt et dusin arter. Samtidig skriver Orr i samme bok at den «gjennomsnittlige person» kan færre enn ti planter og dyr.

Så hvis noen henviser til «Orr 2002» kan man lure på hvilken av disse såkalte opplysningene det henvises til. Og hvilken av dem som er henta fra Hawken, og hvilken Orr fant på helt selv.

Hva sier originalkilden Hawken?

Nå har også den boka ankommet mitt bibliotek. The Ecology of Commerce. Det første man kan notere seg er at boka ble gitt ut i 1993, og kanskje da skrevet i 1992. Da har vi å gjøre med 30 år gamle tall. Medieverdenen har utvikla seg litt siden det, og det er litt slapt å skrive rapporter i dag som bruker så gamle tall.

Hvis da rapportskriverne veit at tallene er 30 år gamle, og hvis Hawken egentlig presenterer noen kildebelagte tall i det hele tatt.

Først skumleste jeg hele boka på jakt etter tallet 1000, det var en tabbe. Jeg trengte Google Books for å finne sida hvor «one thousand corporate logos» står. Slik ser den ut:

Dette står på side 214 av 222 sider, altså i en slags konklusjon av boka. Hawken ser ut til å ha mange gode meninger om miljøødeleggelser, og vil gjenoprette økosystemer og biotoper. Han bruker begreper som vernal pools, allelomorphs og seral stages. Jasså, er disse fagbegrepene ukjente hos de aller fleste? Det sier mye om vårt samfunnssystem og verdensbilde, mener Hawken. For det kan uten videre trekkes en parallell mellom å ikke kjenne begreper som allelomorphs, og å ikke kjenne fuglearter. Eller?

Kanskje jeg er litt vanskelig her, men jeg tror at det — tross alt — finnes mange som kjenner et visst antall fuglearter uten å kunne alle økosystemets fagbegreper. Ikke minst blant barn, og det var jo gruppa mange var bekymrede for.

Nå snakker ikke Hawken om barn i det hele tatt. De som kan alle logoene, er «we». Mennesker av alle aldre, og da spesifikt amerikanere. Hawken nevner heller ikke dyr, bare planter.

Hawken oppgir selvsagt ingen kilder for dette (s. 240). Litt tidligere i boka skriver han riktignok at en amerikaner mottar 3000 kjøpsoppfordringer per dag, i form av reklamer, logoer og andre tilbud, med kilde Adbusters og kulturkritikeren Jerry Mander (s. 131-132, 234-235). Men de sa ingenting om planter.

Egentlig er det lett å se at Hawkens kvantifisering av 1000 logoer og mindre enn 10 planter kun er ment i overført betydning. Tusen logoer skal bety det samme som «jeg har tusen ting å tenke på». Det som Hawken i hvert fall ikke har gjort, er å gjøre undersøkelser rundt disse tallene. Derimot har tallene og ordene vandret gjennom diverse andre bøker og rapporter slik at folk tror det dreier seg om konkrete tall, og ikke minst, de tror det gjelder til enhver tid selv om det ble publisert for 30 år siden. Som jeg nevnte i del 1 av 3, har blant annet en professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås gått i granbaret.

Kanskje kan man kalle «1000 logoer»-påstanden for et mem. Begrepet ble passende nok lansert av en biolog. (Store norske leksikon forklarer den biologiske opprinnelsen til ordet, men publikum er sikkert glade for at mye mer plass brukes på å forklare internettmemer.)

For alle som er interessert i å etterprøve slike myter og forestillinger, er det første faresignalet man kan identifisere, at få eller ingen er enige om hvem som kan alle disse logoene. Barn, ungdommer eller alle? Slike historier som skifter aktører og sted, er ofte vandrehistorier. Men det er morsomt å prøve å finne ut hvor vandringa begynte. Kanskje er denne saken som i idéhistorien, at allerede Sokrates mente at Athens unge kunne litt for få planter og litt for mange logoer (logo er et gresk ord, aha!). (Sokrates kunne kanskje foretrukket litt mindre førstehåndskjennskap til visse planter.)

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: