I et tidligere innlegg omtalte jeg Hortens wet t-shirt-konkurranse i 1998, på et rusfritt arrangement for alle aldre og med premie på 500 kroner. Deltakerpoolen der gjorde kanskje konkurransen noe tvilsom. Samme år var det noen som tenkte større, og reiste rundt i hele Norge med den landsomfattende kåringa Miss International Wet T-shirt. Her er en fortelling om den.
Turneen begynte i Ski. Driveren av utestedet East Point syntes at «Opplegget virker meget profesjonelt». Det begynte med at medarrangøren, bladet Cocktail, viste fram noen modeller som de hadde med. «Tanya Hansen, tidligere bosatt på Flateby, satt i juryen». Men deltakelse i t-skjorte-konkurransen satt litt lenger inne for folk. Seansen skulle gå ut på at besøkende på utestedet stilte seg inne i en dusjanretning på dansegulvet for å få sin deltakerdrakt, en Cocktail-t-skjorte, overøst med vann. Til slutt fikk H2O flyte. «Jeg ble påmeldt av noen gutter, og da måtte jeg bare stille», sa Margrethe på 18 år som til slutt vant konkurransen med tre deltakere.
Så bar det rett nordover. Brønnøysunds Avis trykte presseskrivet som en ordinær sak, med det resultat at avisa fullt sto inne for showet. «Her bør folk ‘gå mann av huse’ for å få med seg et show de skal lete lenge etter for å finne maken til». Det «Sexy show med våte jenter» var for «alle aldre» (??) og skulle ledsages av «3 lekre internationale modeller».
Brønnøysund og Sandnessjøen sa ja, Mosjøen sa nei. «I Tromsø er det ikke en gang vits i å spørre», sa eventarrangøren (Go Go Booking) som samarbeida med Cocktail om dette. De gikk ikke glipp av mye, mente anmelderen (!) av konkurransen i Brønnøysunds Avis:
Ferden gikk til Bodø (hvor arrangørpuben IV Gang i ettertid «føler seg forfulgt av klager og påstander som skal skade IV Gang»), så Narvik. Forhåndsomtalen her sto sammen med arrangementene «cowboy kveld», «møljekalas» og forestilling med Heismann Hå, så narvikingene hadde litt av hvert å velge i. I Harstad sto det også fin annonse (se under). Stokmarknes gikk helt greit, mens i Nordkjosbotn ble det litt mer ruckus. «10-20 soldater gikk berserk og utøvde skadeverk», het det, men bare en ble arrestert — viktig å få med at den arresterte hadde «tilknytning til Balsfjord».
I mars ble våre nordligste landsmenn varma av showet i Lakselv, Skjervøy og Hammerfest. I hele to måneder holdt showet seg på de glatte veiene i Nord-Norge. Først da ensemblet plutselig gjorde et langt hopp ned til Sandnes, meldte anti-porno-aktivistene seg på. Disse påsto at deltakerne skulle dynkes «bare iført en liten hvit t-skjorte» (skjorta fantes i varierende størrelser, men viktigere, deltakerne hadde faktisk valgfri mengde tøy under) og ville ta ifra arrangørpuben skjenkebevillinga fordi: «Dette er ikke snakk om en uskyldig konkurranse eller et show. Ved å være med overtrer du en grense. Du blir vurdert som en vare eller en ting, et objekt. Du skal bli sett på og likt av menn, og det angår flere enn deg selv». Dette i motsetning til sjekkinga og vurderinga som foregikk på samme pub de øvrige 51 helgene i året.
En Ottar-representant ville ikke at Cocktail skulle «dominere utelivet i Sandnes». Gutter fra Rød Ungdom fastslo at «kvinnen blir en salgsvare» på et arrangement som wet t-shirt, og at arrangementet var «pornografisk». En AUF-er begrensa seg til å si at han «har en generell idè om hva som foregår der inne». Slagordene som ble ropt utafor arrangørpuben inkluderte banning, så man mente alvor. Pubgjester svarte ifølge Klassekampen med å antaste plakatene. Stavanger Aftenblad skreiv derimot at demonstrasjonen var ferdig lenge før showet, og da «gikk det hele fredelig for seg». Ekstra fredelig ble det i og med at Stavanger Aftenblads referat sensurerte banninga.
Lokalavisa Sandnesposten ga demonstrantene full støtte: «Miss Wet T-shirt show synes vi kort og godt er helt på trynet». De ville ikke at lokale gutter skulle stå og vurdere lokale jenter «som [et] annet slakt».
Samtidig ble det et etterspill i Sandnesposten, da avisa trykte et reportasjebilde av en dame med bildetekst: «TITT-TITT: Gjester og underholdere måtte av og til titte ut for å se hva demonstrantene foretok seg». Som man ser til høyre måtte avisa dementere at kvinnen var gjest, eller enda verre: underholder.
Da var turneen for lengst dratt til Østlandet — Sandnes synes nemlig å ha vært oppsamlingssted for hele det sørlige Norge, med konkurransedeltakere fra Klepp stasjon til Vennesla.
I Kongsvinger sendte avisa Glåmdalen ut en anmelder som på mandagen satte på trykk sitt referat. Det var ikke måte på hvor positivt det hele hadde vært, med «tegn til oppstyr» og alt. Et stort bilde var det også plass til, det kan gjerne kalles barokt, men fra bildet nøyer vi oss med et utsnitt som viser publikum snarere enn deltakerne:
Eidsvoll, Moelv, Gjøvik og Hamar fikk også sitt før turneen var tilbake i Ski igjen. Muligens skjedde det også noe mer på Nordvestlandet (se bilde under) og kysten nedover mot Sørlandet, og seinere på høsten prøvde man seg i Østfold og Drammens-området. Trolig var det flere pubeiere som fikk mersmak og kjørte repriser av arrangementet, men da uten Cocktail og de andre på slep.
Den største sjøsprøyten var over. Hva skulle så skje med wet t-shirt videre? Burde fenomenet innlemmes som et mer bredt innslag i kulturen, på linje med karaoke? Veien videre ble foreslått av kitsch-arkitekten Finn Sandmæl. Sandmæl hadde tegna hytte for Kjell Inge Røkke i Oppdal, og fokuserte på at hyttelivet her ville være en klar kulturheving i den høytliggende sørtrønderske bygda. I tillegg måtte kulturen heves ytterligere av wet t-shirt-konkurranser:
Alt i alt skjelte Sandmæl ut «EPA-turistene», med navn etter en nedlagt billigbutikkjede. Røkke tok avstand fra arkitekten: «Det Sandmæl sier, er så langt ut på viddene at jeg er sjokkert. Jeg ønsker ikke å bli assosiert med dem. […] De helt uforståelige uttalelsene Sandmæl kommer med, har ingenting med meg og min familie å gjøre. Og det vil være det beste for både ham og Oppdal at Sandmæl for framtida holder seg unna trykksverte».
Kilder
Østlandets Blad 27. januar 1998
Østlandets Blad 2. februar 1998
Brønnøysunds Avis 4. februar 1998
Helgeland Arbeiderblad 6. februar 1998
Brønnøysunds Avis 9. februar 1998
Nordlands Framtid 4. mars 1998
Fremover 21. februar 1998
Harstad Tidende 20. februar 1998
Nye Troms 3. mars 1998
Rogalands Avis 3. april 1998
Sandnesposten 6. april 1998
Klassekampen 6. april 1998
Stavanger Aftenblad 6. april 1998
Sandnesposten 20. april 1998
VG, lørdag 25. april 1998
Glåmdalen, mandag 20. april 1998
Østlandets blad, mandag 20. juli 1998
Tidens Krav, mandag 10. august 1998
Indre Akershus Blad, mandag 14. september 1998
Moss Avis, mandag 14. september 1998
Dagbladet, søndag 16. august 1998
Haaves historier 