Jeg har hørt om ei pølse i slaktetida, et uttrykk jeg aldri har blitt helt fortrolig med, men hva med Blindern i eksamenstida? Er det et infernalsk stresskaos av gapende kunnskapshull etter mindreverdig koronaundervisning, blanda med koronafrykten selv? Vel, som Roosevelt sa har studentene ikke annet å frykte enn frykten selv. For på Blindern virker situasjonen ganske rolig.
Først er det bare meg og to unge kvinner i rommet. (Lang koronaavstand imellom.) De to kjenner ikke hverandre, men begge har gul snekkerbukse. Kult, men pussig sammentreff.
Hun ene drikker to Monster på rappen. Det er en hel liter med Monster, det.
En annen dame setter seg ned og de prater om løst og litt mer løst, så litt fag, raskt avbrutt av: «Æ begynte å se Gilmore Girls istedenfor å øve i går».
Bortenfor setter to unge kvinner seg ned med alvorets jussbøker, men bruker bokstavelig talt en halvtime på å diskutere sms-formuleringer og emojier. Emoji-diskusjonen kulminerer i: «Hva med en nisse?»
Når smsen endelig blir sendt, får svaret henne til å gråte av glede.
Kvinnene ved det andre bordet klarer i mellomtida å konsentrere seg mer om eksamenslesing, før det er tilbake til å sette litteraturvitenskapen i perspektiv: «Gilmore Girls har endel litterære referansa».
Haaves historier 