Finnes det noe som er mer latterlig enn at absolutt alle hater det norske statsbudsjettet? Dette ekspanderende gigantbudsjettet som øser ut penger i øst og vest. Nærmest alle gode formål får så det monner. Mye tyder på at det burde vært noe mer restriktivt, om noe, men her er det mer, mer, mer for alle penga (bokstavelig talt).
Nå er jo ikke dette noe å bli veldig overrasket over. Du ser hvor skriptet utspillene er på forhånd. «NSO er skuffet». Faktisk tror jeg NSO er det motsatte, altså glade, nettopp fordi budsjettet gir dem noe å framstå skuffet over. Gjennom dette får de sin eksistensberettigelse, sin indre følelse om at de holder på med noe riktig siden bevilgningsprosessene ikke bare går sin gang av seg selv. Nei, NSO må være med, og framsi sine replikker til riktig tid, først da blir det en ordning på sakene. Apropos tid kan NSO også godte seg over at de for eksempel slo sjøfolkene med nesten en time. Det blir kake på NSO i kveld. Om ikke på kontoret, så unner de seg det nok hjemme, etter nok en vellykket forestilling. Årets clou. Dette er Super Bowl for sivilsamfunnet. Et helt år framover er det bare å bruke pengene, en atskilling hyggeligere oppgave.
Alle vet også at uansett hvor mye de ber for sine favorittgrupper når budsjettet legges fram, er det ikke store summer de kan håpe på i et revidert budsjett («i revidert» for kjennere), i høyden 1-2 millioner ekstra for de aller fleste. Men det er penger det òg. Og det har blitt mye oppmerksomhet rundt et par millioner til Human Rights Service og tre-fire til Født Fri. Det er symbolikken det går på.
Replikkene kan føles uendelig tomme. Forutsigbare og mekaniske. Ved andre øyekast er det likevel spennende nyanser. KS står regjeringa nær og sier derfor «rom for forbedring». Sjøfolkene er både værharde, vant til harde tak og desillusjonerte av forgangen storhetstid, så der velges replikken «slag i ansiktet».
Mange statsvitere og økonomer vil si at statsbudsjettet er et studieobjekt for dem, men teateret rundt det er like mye et studieobjekt for sosialantropologer og estetikere.
Haaves historier 