Fem ting å savne fra landskamper i fotball

Jeg var på landskamp i går, Norge — Montenegro på Ullevaal. Sammenligna med storhetstida på 90-tallet har arrangementet blitt litt glatt, det burde vært mer folkelig og raggete. En fotballkamp er ikke et ordentlig public spectacle før det også skjer ting på tribunen som interesserer. Her er ting som må gjeninnføres.

Ballhentere i altfor store t-skjorter

Ballhenterne må være faretruende nær å virre ut på banen, og helst interagere med spillerne. Før var ballhenterne alltid fra Oslo vest eller Bærum, men det kan man jo oppdatere litt. T-skjortene skal være rein reklame for noe glorete og urelatert til fotball. Jeg var ballgutt på Ullevaal (jf. «ballgutter fra Bærum») en gang Tine kjørte en promo. Husker ikke om vi fikk t-skjorter, men vi fikk en milkshake hver. Dessverre vaniljesmak!

Rop på dommeren

Hvorfor ikke taktfaste rop mot dommeren? Det var riktignok buing, men hvor kreativt er det? Hva skjedde med fotball?

Bølgen

Bølgen er jo Ullevaal og Bislett stadion. Regnes som litt provinsielt à la å klappe når flyet lander, men det er en guilty pleasure. Merk at jeg noterte meg bølgen som et savn før det 86. minutt, for da ble det faktisk bølge! Som gikk en og en halv gang rundt stadion! Særlig var det én retro-innstilt person som prøvde å dra bølgen i gang, mye mer enn én gang for å si det sånn. En gang for lenge siden jeg var på Bislett, dukka Ingrid Espelid Hovig opp i pausen. Hun ropte inn i mikrofonen og gestikulerte om at vi måtte «ta bølgen for frukt og grønnsaker». Folk gjorde ikke det, men en eller annen bølge var det alltid.

Raggete pauseunderholdning

Se også forrige punkt. Landskamper må enten ha veldig kjente personer som ikke hører hjemme på en fotballbane, eller innslag som bare er rare. Eksempler: Kongen, politikere som sparker ball, personer med hjertesaker, vaudeville, irrelevante musikere, ledere av allsang. Det fantes en speakertjeneste på Ullevaal, men den var en hån mot alt P. Chr. Andersen sto for.

Autograf-galskap

Umiddelbart ved kampslutt skal banen stormes av autografjegere, som også skal virre rundt i pressesonen når spillerne intervjues. Det er dumt om autografjegerne ikke er barn. Men vi er tross alt i Norge, hvis nasjonaldag er «barnas dag». Kom ikke her med «sikkerhet» og annet tåkeprat. Har et autografbarn noengang skada en spiller?

Mobile selgere

Hvorfor ikke mobile selgere som går rundt med brett på magen. En tidløs klassiker. Vi kan ikke bare overlate dette fenomenet til Donald Duck og amerikansk baseball.

Perkusjon under nasjonalsangen

Folk sang altfor fort, så det ble en veldig merkelig nasjonalsang. Noen taktslag, jeg foreslår på 1 og 3, hadde kaanskje gjort så folk klarte å følge med.

En bonus til slutt: litt småfake på Youtube?

Videoen er av at noen spiller kampen på FIFA eller noe sånt.
Ødegaard var i hvert fall med, men 1-0, jasså?

Hør også hvor panneklaskende dårlig det går an å lage videoer:

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: