Det bør listes opp noen akademiske klisjeer. Begrepet gir noen treff på nettsøk, men i disse treffene brukes «akademiske klisjeer» som en generell betegnelse et tungt og oppstyltet språk. Konkrete klisjéuttrykk er det mindre å finne om, men det vil jeg nå bidra til å endre.
Bruken av en akademisk klisjé kan avsløres ved følgende kjennetegn:
- begrepet namedroppes, men diskuteres ikke
- forfatteren siterer kun bok og oppgir ikke sidetall
- boka som det siteres fra, er ikke originalverket, men den lettest tilgjengelige utgaven for å få slengt på en sitering
Et forsøk på kåring av topp 8, fra mitt ståsted som historiker og en brøkdels samfunnsviter (bachelor i sosiologi), ser slik ut:
8. Forestilte fellesskap
Opphav: Benedict Anderson
Brukes om nasjonalisme. Begrepet skal understreke at man føler seg felles med mennesker man aldri har møtt. Men hva er det motsatte av et forestilt fellesskap? Det blir vel et reelt fellesskap? Hva er det? Må man ikke da ned på nivået der instiktene kicker inn, altså overfor barna våre?
7. Den globale landsby
Opphav: Marshall McLuhan
Det er merkelig med denne landsbyen vi bor i, der informasjon flyter så fint rundt. De fattige vet en del om hva som skjer i rike land, mens de rike ikke vet like mye om hva som opptar de fattige.
6. Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd
Opphav: Max Weber
Weber mente veldig kort sagt at protestantisk religion vekselvirket med en økonomisk investeringstankegang, noe som fikk kapitalismen til å slå gjennom som økonomisk system i samme område, og ikke i Kina e.l. Teorien brukes som forklaring på alle protestanter som har blitt rike, men merkelig nok brukes den ikke på protestanter som ikke har blitt rike. Jeg har også sett teorien brukt om protestanter som har blitt rike ved å ikke arbeide, men å be andre om penger.
5. Deltakar og tilskodar
Opphav: Hans Skjervheim
Neppe veldig kjent utenfor samfunnsvitenskapene. Begrepet har å gjøre med hvorvidt vitenskapsfolk kan sette seg selv utenfor studieobjektet som en tilskuer. I nyere tid mest kjent fra namedropping. «Alle norske sosiologer kjenner til Deltakar og tilskodar, og vet, eller tror de vet, hva som står der», skreiv Cathrine Holst i Sosiologen, og da er plassen på lista klar.
4. Den proksimale utviklingssonen
Opphav: Lev Vygotsky (på ped kun kjent som Vygotsky)
Neppe kjent utenfor psykologien (og pedagogikken, men det er mest en blanding av psykologi og sosiologi). Selve teorien – som går ut på sosial læring – er ikke nødvendigvis gal, men dette uttrykket er snarere toppen av oppstyltethet: «eleven kan nå den proksimale utviklingssonen». For full klisjéuttelling, bruk det engelske uttrykket proximal zone of development, eller enda bedre, forkort det til PZD.
3. Diskurs
Opphav: Michel Foucault
Dette er noe som har blitt en klisjé gjennom gjenbruk og misbruk, mer enn å være det i utgangspunktet. «Det er vel bare et tidsspørsmål før man begynner å betegne innføringene i diskursanalyse for diskursdiskursen (og omtaler av denne litteraturen bør vel da kalles diskursdiskursdiskursen?)», skreiv Espen Schaanning i 2013.
2. Mediet er budskapet
Opphav: Marshall McLuhan igjen
«The medium is the message». Slående formulering med bokstavrim. Selve prototypen på en klisjé allerede fra konsepsjonen av.
- Forskning viser at…
Opphav: mange, altfor mange
Enten man sier det eller til og med våger seg utpå med «nyere forskning viser at…» — ingen tvil om at denne måtte toppe lista. Et viktig innspill til de som bruker dette uttrykket, er at forskning viser også ikke at.
Haaves historier 