Rykket Stabæk ned 4. juli?

For å ikke rykke ned trenger Stabæk bare to lag bak seg. Brann, som er det eneste laget de har slått i år, kan fint være det ene. De andre kandidatene var Tromsø, Mjøndalen og Sandefjord, men 4. juli ble Stabæk ydmyket av sistnevnte. Da var det slutt for treneren.

Et av Stabæks store problemer er at spillerne som er der nå, tilsynelatende ikke blir bedre av å spille der over tid, heller det motsatte. I år får Herolind Shala godkjent (tidvis), mens alle de andre spillerne har mer å gå på før de når sitt nivå.

Amankwah, Skytte og Edvardsen kom i 2019, og presterte bedre da enn nå. Det samme gjelder keeper Sandberg. Solheim og Lumanza som kom i fjor, har falt gjennom i år, og det samme har Wangberg ut ifra det som er helt rimelige forventninger.

På spissplass har Stabæk ikke hatt dårlig teft for å hente spillere, men Azemi, Valencic og Botheim har visstnok prestert så dårlig at de ikke kom inn på laget engang. Utenfra er det umulig å forstå hvorfor, men noe må det være når spillere øser inn mål umiddelbart etter at de forlater klubben. Oscar Aga er et navn til, men det var kanskje litt mindre forutsigbart – han ble sluppet til 2. divisjon.

Talentene er på plass, men for å kunne blomstre trenger særlig Pignatel og Ottesen (men også Normann Hansen, Kostadinov, Geelmuyden og Solbakken) tryggere spillere ved siden av seg, enn hva som har vært tilfellet i det siste. Salget har vært bra og gitt penger, selv om man kan merke seg at spillere man slapp etter junioralder, som Kristian Thorstvedt og Jesper Daland, har klart å blomstre andre steder (begge spiller i Belgia nå).

Stabæks hovedproblem nummer to: Enten det går bra eller dårlig resultatmessig, er Stabæk-kampene nesten alltid kjedelige å se på. De er preget av spill som aldri blir noe av, for så vidt for både Stabæk og motstanderen. Om ikke destruktivt er riktig ord, er spillet i hvert fall oppstykket og uten driv og appell. Stabæk I en ideell verden hadde det også vært slik at Stabæk frambrakte spillere som ville bli og ble værende i klubben. Nå vet jeg ikke hva André Flem, Christian Holter og Tom Stenvoll tenkte inni seg, men det kan jo ha vært noe med de var glad i ved Stabæk, som gjorde at de til sammen spilte her i 36 år. I dag ser jeg for meg Jeppe Moe og Luc Kassi som slike spillere. Jeg håper Stabæk tar godt vare på Luc Kassi som er skadet igjen og som er på utgående kontrakt. De har dratt ham over halve kloden og bør grave dypt etter å tilby de jobbmuligheter som finnes, også etter karrieren.