Filmen Cable Guy er ikke moden for rehabilitering

I serien «hvordan kom du på det emnet?» er turen kommet til Jim Carrey-filmen Cable Guy fra 1996. Vel, den har 25-årsjubileum i år, men alle veit at 20 er det nye 25, for folk liker å feire jubileer før snarere enn siden. Derfor er det allerede skrevet noen tekster om Cable Guy. Med «benefit of hindsight» framstilles Cable Guy som en film man så på som dum, men som hadde kvaliteter. Filmens rykte bør derfor rehabiliteres, mener flere.

Litt kontekst: Jim Carrey ble kjent for sine idiotroller i en usedvanlig kjapp rekke av filmer som spilte inn usedvanlig mye penger. Disse var: Ace Ventura, Masken og Dum og dummere (1994), Batman Forever og Ace Ventura 2 (1995), Cable Guy (1996) og Lystløgneren (1997). Etter dette tok JC det litt mer med ro hva gjaldt fjaseri. Filmen Truman Show hadde et litt mer seriøst innhold, før han gikk arthaus med Evig solskinn i et plettfritt sinn og ble seriøs skuespiller™. Og se, Cable Guy har litt mørke og slemme elementer, og derfor mener noen at den tilhører ei lenke som fører fram til ESIEPS.

Jeg tillater meg å tvile. Her er fem grunner til at filmen verken bør eller kan rehabiliteres.

  • Relasjonene er underutviklede. Det gjelder sjefen som hovedpersonen liksom hater, og ikke minst eks-kjæresten. Vi får verken vite årsaken til hatet eller til bruddet.
  • Filmen skal liksom ha «hilarious» småroller med Jack Black, Bob Odenkirk, Ben Stiller og Owen Wilson, men få av dem har særlig mange replikker. Stiller sier ikke et eneste ord, Odenkirk knapt noen ord.
  • Den gjennomgående rettssaken med Stiller er svakt knytta til filmens historie. Poenget som rettssaken viser seg å ha, virker forsert.
  • Overspill. Cable Guy var den sjette filmen der Carrey gjorde en idiotrolle, ikke like morsomt sjette gangen som første.
  • Slutten er tåpelig.

Soundtracket, derimot! Cypress Hill er med. Her byr jeg på de to perlene som ruller over rulleteksten. «Get Outta My Head» har et gitarhook som setter seg vilt godt i hodet. «Leave Me Alone» har veldig melodiøs vokal som ligger høyt i miksen, over en egentlig ganske tøff alternativrock.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: