Dette er ei liste jeg skreiv for gøy i 2017 ved å se etter kuriositeter på forlagslista til selvpubliseringsforlag. Heldigvis tok jeg skjermdump av vaskesedlene, da noen av bøkene nå er borte fra forlagenes sider. Jeg sendte inn teksten til Natt og Dag, som ikke trykte den, men i stedet sin egen liste over rare bøker før jul i 2018.
En fri presse er flott å ha, men enda friere og dermed bedre er forlagene som tilrettelegger for selvpublisering. Her kan alle som «har en historie å fortelle» sende inn manus og deretter smelle det ut mellom to permer.
Kunder av disse forlagene, hvor Kolofon Forlag er det mest kjente, kan også kjøpe «ekstratjenester» som korrekturlesing.
Ikke alle gjør dette.
Bra, for da hadde vi kanskje mistet muligheten til å få lese verdens «eneste» bok om å leve med glassøye. Her er ni forfattere med ti bøker som setter skapet på plass.
9. Dennis Holmberg: Mitt liv som hest – dyrenes budskap
Akkurat som i pressen har noen forfattere bedre kildenettverk enn andre. Så er tilfelle med Dennis Holmberg: «En stor del av boken bygger på samtaler som Dennis har hatt med dyr».
Vi skal også merke oss at forlaget det gjelder, Kolofon Forlag, har plassert denne i kategorien «andre». Det passet liksom ikke under biografi.
8. Harald N. Røstvik: Hyrde meg hit og hyrde meg dit. Samtaler med billedhugger Roland Lengauer
Det er sannsynligvis altfor få bøker som består av «en samling meningsutvekslinger». Det samme med det oversette temaet «kommunal ramponering». Denne boka er imidlertid en av de som består av disse tingene, og mye av boka handler om ett bestemt verk av en tysk billedhogger i Stavanger. Godt er det at forfatteren har telt opp antall kunstoppdrag som har gått til andre billedhoggere (og tar et lite forbehold om at det kan være enda flere enn 17!!). Ikke noe misunnelse der, nei.
Kjepphester om enkeltsaksbehandlere trekker enda mer opp på evalueringsskalaen (som ikke bare er dulgt og hemmelig, men ikke engang formulert) som er brukt i denne bok-rangeringen:
«Mens andre billedhuggere i oljebyen ble tildelt opptil sytten oppdrag i de kommunale uterom fikk Lengauer bare ett, Hyrden ved Våland skole. Dette ene verket ble skaltet og valtet med av kommunen, ramponert og flyttet uten hans tillatelse. Saken ble tatt opp med kommunen og Mary Miller i Stavanger 2008 ble også forsøkt involvert i denne kultursaken. Hun svarte ikke engang».
7. Hans Eirik Olav: Det store selvbedraget. Hvordan statsmakt ødelegger menneskeverd og velferd
Etter å ha startet egenreklamen med egen pågripelse og varetektsfengsling, lover mr. Olav: «Denne boken er inspirert av denne hendelsen». I neste setning handler det derimot om «økonomisk overbudspolitikk» i Norge. Kanskje inspirasjonen består i at fortellingen er – fengslende?
«Fengslende» beskriver i hvert fall coveret som forestiller Stoltenberg og Gerhardsen sammen med Mao, Hitler, Lenin og Stalin på en noget grell bakgrunn. Kumpaner, alle de seks ja, visste vi det ikke!
6. Randi Enger: Urett
Vaskeseddelen på denne boka starter med helt random info. Kanskje har det noe med urett å gjøre. Her er det bare å gripe fatt i den fysiske boka for å skjønne noe om noe.
Forsida inneholder bare ett ord, Urett. Ingen forfatter. Men for denne flotte tittelen er det spandert en svart bakgrunnsfarge med svært så pikselert oljeflekk-grafikk. Resten av dette monumentalverket på 571 sider er selve definisjonen på TL;DR. Heldigvis faller høydepunktene tett før brødteksten begynner.
«Denne boka er ikke skrevet eller utgitt med støtte fra Fritt Ord», utbasuneres det raskt. Mer av det!
Et sted i boka står et manifest for å bevare bygdesamfunnene, før det plutselig kommer utdrag fra en skolestil skrevet «i 1977 eller 1978». Til slutt innrømmes det at forfatter ikke orket å fullføre verket, men ga det ut likevel.
Stoffet blir jo litt for overveldende. Men urett er sikkert begått, ja vi tror det så gjerne, så gjerne, når vaskeseddelen slutter med: «Det er ikkje noko fint bilete som vert teikna» (uten punktum – kunstnerisk!).
5. Roar Henriksen Thobroe: La en morgen våkne
Design og cover er også blant ekstratjenestene man kan kjøpe på Kolofon Forlag. Det får vi håpe at forfatteren her ikke har gjort, for det ville være en grov fornærmelse mot blinde å påstå at en blind person har designet dette. Ellers påstår jo forfatteren å ha et visst håndlag i form av håndverksjobbing i «egen be drift».
Hva med innholdet: «I 1993 fikk Geths familie billighetserstatning av Stortinget på grunn av mange år med trakassering. Store avisoppslag fortalte om en kommune som mobbet. I stedet for å møte familien med utstrakt hånd, fraskrev kommunen seg alt ansvar og beskrev forfatteren av denne boken som «ensidig», «subjektiv», «provoserende», «ærekrenkende», «ondsinnet», «kvalifisert infam», «klart injurierende» og «direkte kverulerende».
Jeg skal ikke spoile grunnen til at Geth ble forfulgt på denne måten, men nøye oss med å lokke med realt drama som en konsekvens av ugjerningen: «nærmiljøet straffet etterkommere og deres familier med gatejustis, fornedrelse, skytedramatikk og drapsforsøk.»
4. Eline Jenssen: Livet gir og livet tar
Som leseren har skjønt så skal egenreklamen helst være vag på Kolofon Forlag, og bøker bli kjøpt på bakgrunn av utilfredsstilt nysgjerrighet.
«Jeg opplevde en kan kalle det ” Barne Sorg”», er blant tingene som vaskeseddelen på denne boka frister med. Det legges opp til at forfatter skal avsløre alt fra eget liv.
Men på forside står et annet forfatternavn, samt det at «fortellingen er ikke direkte sann». Men det står ikke direkte usann heller.
3. Kari Brit Wennevold: Myter, sannhet og løgn. Er kontakt med avdøde i Åndeverdenen mulig? og Engler eksisterer … !
Dette er en av Kolofons mest aktive forfattere med åtte utgivelser bak seg. Personlig bakgrunn legges vekt på i egenreklamen: «Vi startet salg av frukt, grønnsaker, eget kioskutsalg, blomster, planter og alt som hører til i et Hagesenter, i 15 år. Her banket metafysikken på min dør i 1998».
Og dermed banket Wennevold på litteraturens dør. Legg spesielt merke til målgruppa:
«Virkeligheten kan på mange fronter overgå selv den livligste menneskelige fantasi. Menneskets fantasi strekker ikke til, den kan ikke på noen måte forestille seg hvordan denne Verden faktisk er, med fysiske og ikke-fysiske dimensjoner. Derfor oppstår det vel også så mange myter om sannhet og løgn. Boken er skrevet for deg som er tvilsom […]»
For deg som er tvilsom også i englespørsmålet kommer en betimelig og nødvendig bok som bygger på følgende bakgrunn:
«På grunn av mye usakelig kritikk som offentlig kom frem etter lansering av prinsessens Engle-skole, kritikk mot Synsk Evne, Healing Evnen, kontakt med avdøde slektninger, om Engler i det heletatt eksisterer, er det betimelig og nødvendig å motgå kritikken med andre synspunkter, forklaringer, oppklaringer».
2. Ivan Hag: Spor i sjelen. Offentlige systemer – den 12. landeplage
Jeg er solgt allerede ved det som loves å være hovedtemaet i denne boka. Men boka inneholder så mye mer: Raskt går forfatteren videre til en sann bredde i tematikk – privatliv skal med:
«Dette er den eneste boken i hele verden som beskriver hvordan det er å leve med et glassøye i sytti år etter en ulykke i barnealderen. Forholdet til det annet kjønn måtte få en bred plass fordi et glassøye midt i ansiktet ikke akkurat styrker selvbildet til den som bærer på glassøyet. […] Deler av boka beskriver også opplevelsene forfatteren hadde i forbindelse med konas tragiske selvmord».
Offentlige systemer er jo nevnt i tittelen og sikrer en helhetsopplevelse. Mange pluss for coveret, som jeg lenge trodde forestilte en dårlig croppet solsikke. Men det er vel heller et slags dyreøye. Gult og litt oransj.
En bonus er jo selvsagt at Kolofon av en eller annen grunn har tatt boka av plakaten, så den finnes bare andre steder på nettet.
1. Freddy Kristoffersen – Mafiaen i Eiker
Vinner på coveret, pluss at konspirasjonsteorien som trekkes opp er så global og så utrolig lokal på en gang.
«Den folkekjære trekkspilleren og sangartisten Freddy Kristoffersen ble borte fra offentligheten i begynnelsen av 1990-tallet.
Så ble det bråstille! Trekkspillet lå lydløst på hylla. «Mafiaen i Eiker» hadde satt en stopper for den glade musikanten. Noen hadde rett og slett tatt Freddy Kristoffersen. Knekt ham for godt.
Impliserte finner vi både i bank, kommune og rettsvesen. Mange er også frimurere».
Bonus post scriptum – ei bok jeg ikke fikk med meg den gangen:
Haaves historier 