Refleksjon rundt NRK-serien Helvete

Er det noe jeg er lei av å høre om, er det «black metal som Norges fremste eksportartikkel» – sagt som om det var noe nytt. Dette var noe nytt i hvert fall allerede da jeg gikk på videregående, det vil si over 15 år siden. Men likevel er det grunn til å lage dokumentarserier om black metal, som handler om noe mer enn kirkebranner, og det er det NRK har gjort med serien Helvete.

Med fire episoder totalt starter den med Mayhem, Mayhem, Mayhem. Sånn sett er den et supplement til en egen dokumentar om Mayhem fra 2007 (det kom også en i 2008), med litt utskiftning av talking faces. (Og et supplement til fotoboka om Mayhem, samt Seltzer-episoden om Mayhem i dag.) Serien har likevel fått ros for å finne flere nye innganger til metallen, men samtidig blitt kritisert for at serieskaperne får dårlig tid etter Mayhem og at fjerde/siste episode dermed skal lempe sammen «alt som ikke er Mayhem».

Jeg vil legge til at serien kunne ha kuratert litt i de ulike påstandene som kommer fram, om at alt var så banebrytende. Om at kruttet stadig ble funnet opp på nytt mellom 1984 og 1993. For eksempel beskrives hver eneste av Mayhems vokalister som banebrytende. Messiah var ekstrem! Maniac var helt ekstrem! Dead var helt utrolig ekstrem!

En av de mer seriøse presseanmeldelsene av Helvete fant jeg i Vårt Land. Kristen avis til tross, teksten var langt unna alt som heter moralsk panikk. Tilfeldigvis lånte jeg i samme tidsrom en cd med bandet Extol, mest fordi de er fra samme sted som meg, Bærum. Mens jeg hørte på den gjorde jeg meg en refleksjon. Serien heter altså Helvete og det fokuseres på hvor ondt uttrykket i musikken er. Så har vi altså norske, kristne black metal-band (Extol blander dette og andre sjangre), noen ganger kalt white metal. Er DE banebrytende? Hvordan kommer kristendom inn i black metal-bildet? Hva er denne tilsynelatende motsetningens plass i norsk black metals historie, og hva er norsk kristen black metals plass i den verdensomspennende kristne black metalens historie? Dette er jeg faktisk nysgjerrig på. Dermed et tips til videre dokumentaristisk lodding.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: