Abels tøv

8. mai var nok en radiodag. Studio 2 inneholdt på denne merkedag en feil om landssvikoppgjøret.¹ Når det er sagt stilte jeg, historikeren, enda større spørsmål ved programinnhold fra et helt annet faglig hold, nemlig biologi.

Abels tårn er et Q&A-show som det heter på godt norsk, hvor en programleder stiller realfagsspørsmål til tre fagfolk. Det er kvalifiserte forskere som setter seg ned. Formålet med det hele er å «navigere gjennom jungelen av alternative fakta», som programmet skriver i sin egenreklame. «Ditt fyrtårn i den postfaktuelle tåka» er det mer patosfylte slagordet Abels tårn opererer med. Men som jeg her skal forklare, følger de også et annet slagord, like uskrevent som gammelt: Ikke la sannheten komme i veien for en god historie.

En samtale om hvorvidt flått blir påvirket av antibac-alkohol, er litt i ferd med å skli ut, og panelets zoolog Petter Bøckman kommer inn på andre rusmidler og andre dyr. Han legger ut om både flått og andre dyrs forhold til alkohol, men refererer også forskning på edderkopper og både lovlige og ulovlige rusmidler.

Kjent historie

Mens Bøckman nærmer seg poenget i sin historie, tenker jeg som lytter over historien slik jeg har hørt den. Ja, for dette er stoff som har versert på folkemunne: Noen ville forske på rusmidlers effekt, og valgte edderkopper, sikkert fordi tilsvarende eksperimenter på mennesker var uetisk. Særlig opptatt var man av hva slags nett edderkoppene kom til å spinne. Slik jeg husker anekdoten, var tre rusmidler inne i bildet:

• med amfetamin spant edderkoppen et kaotisk og ubrukelig nett, og så døde den.
• med LSD spant edderkoppen et fantastisk vakkert nett, og så døde den.
• med cannabis spant edderkoppen én enkelt tråd, og så sovna den.

Egentlig er jo anekdoten strukturert som en vits. Akkurat som i «svensken, dansken og nordmannen» får vi presentert et kort tablå, så tre hendelses-elementer som avsluttes med punchline. Gjenkjennelsesfaktoren relaterer seg til effektene som forbindes med de ulike rusmidlene, men for å dramatisere historien litt måtte et lite dyr få hovedrollen. Et dyr som ikke tåler så mye, slik at slapstick-død (eller slapstick-innsovning) også blir et element. Detaljene er mindre sentrale; stoffet amfetamin kunne vært byttet ut med alkohol eller kokain og sluttpoenget fortsatt vært det samme. Cannabis kunne også vært byttet ut med forskjellige piller, men cannabis er nå engang det vanligste.

Bøckmans versjon

Uhyre raskt viste det seg at Petter Bøckman ikke hadde best styr på detaljene. Han så for seg at det var både alkohol eller koffein, tok med heroin og endog nikotin. Bøckman spant (!) deretter videre på at eksperimentet var gjort av militæret i Storbritannia, hvor alle dyr som spiller en rolle, må få en militær grad. Slutt-punchlinen ble dermed at edderkoppene ble løytnanter og kapteiner.

For etterprøvbarhetens skyld følger her en transkripsjon av Bøckmans harang, som starter med et spørsmål fra en annen paneldeltaker:

– (paneldeltaker) Der er det gjort noen studier hvor de lager noen helt skrullete spindelvev, men så vidt jeg husker er det koffein som er verst for dem?

– (Bøckman) Ja, du kan bruke flere ting. Dette er noen studier fra krigen, hvor de tenkte at de skulle prøve å identifisere giftstoffer på en litt mer effektiv måte enn å drive å tulle og sulle i laboratoriet, det var ikke så effektivt den gangen. Og det de gjorde da, det var at de hadde edderkopper til å spinne spinn, sånne klassiske, sånne pene hjulspinnere. Og så ga de dem koffein og alkohol og (saktere) nikotin og amfetamin, og jeg lurer på også heroin, for å se hvordan det påvirket, og…

– (programleder) Og nå snakker vi altså om edderkopper?

– (Bøckman) Edderkopper, ja. Og disse giftstoffene, dette er jo giftstoffer, altså, de virker på sentralnervesystemet, og det gjør’em på disse smådyra også, og da, resultatet av dette er at edderkoppene lager forskjellige spinn. Altså, ga du dem amfetamin så spann de i en rasende fart, men det ble bare surr ut av spillet. Ga du dem koffein, så var det litt tilsvarende. Alkohol, så tror jeg ikke de gadd å spinne noe særlig.

Det som kanskje er det aller beste med denne historien, det er at dette ble da foretatt av det som på mange måter var det store praktikerfolkeferdet under krigen, nemlig britene. De hadde ikke så mye folk, så de var nødt til å være praktiske. Og britiske hæren, på tross av sin praktiskhet, er også stappfull av konvensjoner, så alle som tjenestegjør i den britiske hæren må ha en grad. Fra menig opp til general. Så vi har altså hatt åttebente løytnanter og kapteiner og så videre, hvis funksjon var å bli drita og lage spinn.

– (programleder vantro.) Nei.

– Jo.

Dyr med grad?

Allerede da Bøckman nølte med rusmidlene (og før han kom til offiserene) begynte mine varsellamper å blinke. Versjonen jeg selv hadde hørt var sikkert ikke riktig, den heller, så omstendighetene måtte sjekkes nærmere. Første stopp er googling. Tida jeg brukte på å google spiders with military ranks får jeg aldri igjen. Denne delen av historien er pølsevev. (Det fantes riktignok en britisk medalje for dyr som tjenestegjorde under krigen; hunder, hester og duer. Vår egen Kongens garde har dessuten vært med på å gi offisersgrad til en pingvin i Skottland.) Noe viktig mangler jo dessuten fra Bøckmans anekdote: LSD’en.

Topptreffet på søket spiders lsd er erketabloiden The Sun som skriver om NASA-forsøk. Deretter følger The Guardian som gjengir en artikkel fra 1971, som fortalte at slike forsøk var utført av en «American psychologist» i lengre tid, «for the past 22 years». FractalEnlightenment.com som spesialiserer seg i chakraer, meditasjon og «selv-aktualisering» ligger også høyt i treffene, sammen med Reddit-tråder og lignende. Kvalitetskildene var noe marginalisert fra bildet. Hva er alt dette for slags spinn på webben?

Den reelle historien

Den vitenskapelige artikkelen «Spider Webs and Drugs» av Peter Witt sto i Scientific American 191 (6), s. 80-87. Det betyr nummer 6 i årgang 191, altså år 1954. Witt begynte teksten med å fortelle at zoolog-kollegene hans på et tidspunkt prøvde å filme en edderkopp spinne et spinn, men edderkoppen foretok sin spinning på nattestid slik at zoologene ikke klarte å holde seg våkne. Som farmakolog ble Witt zoologenes go-to-guy. Ikke for at kameramennene skulle holde seg våkne med dertil egnede farmaka, men for at edderkoppen skulle få et stoff som induserte nettspinning på mer ønskede tidspunkt.² Det framgår at dette skjedde tilbake i 1948.

Witt skreiv at han var vant til å eksperimente med både det ene og andre: «I had been experimenting with various drugs to try to find out whether they differed in their effects on human beings. My test drugs (marihuana, mescaline, morphine, scopolamine, Benzedrine) had evoked wonderful responses in my subjects – fantastic dreams, weird visions in color, laughter, tears and all sorts of emotions». Men denne forskningen hadde gått i stå.

Zoologene fikk fritt ta med seg droger de kunne prøve ut – tenk litt på den – og da de seinere fortalte Witt om at edderkoppen spant «a web of strange shape never seen before» ga det støtet til et større eksperiment. Witt ble med på å teste flere stoffer, med mål om å belyse hans opprinnelige studiefelt, nemlig rusmidlenes effekter på mennesker.

Her skal jeg egentlig hoppe over det meste av funnene til Witt og kollegene. De undersøkte stoffer som amfetamin, koffein, LSD, meskalin og stryknin, og monitoreringen av edderkoppspinnene var på høyeste nivå med god forkunnskap om hvordan nettene burde blitt spunnet. For å si det slik, det gikk ikke så bra med produktene. Edderkoppene, som til vanlig kan lage nærmest mirakuløse mønstre, gikk stort sett langt ut av kurs, litt forskjellig, påvirket av de ulike stoffene.

Overføringsverdien til menneskehjernen er mer enn tvilsom. Bivirkninger for edderkoppene sies det mindre om. Døde de som i vitsen?

Godt mottatt

Det eneste stoffet som ifølge Witt kunne ha en noe forbedrende effekt på spinnene, var små doser LSD. Dette har selvsagt LSD-lobbyen spunnet videre på og forherliget. «Spiders Weave Better on LSD-25», lyder for eksempel overskriften på nevnte FractalEnlightenment.com. De konkluderer: «The strange part is LSD-25 has been claimed to be a wonder drug by people, as it helped them professionally as well as spiritually to boost mind expansion».³ Ja, da må det vel stemme da, når et 70 år gammelt edderkoppforsøk «bekrefter» antakelsen?

Mange andre har snarere brukt fotografiene av spinnene til å advare mot alle de andre midlene som ble brukt i undersøkelsen, inkludert koffein. En skribent på Vice.com forteller for eksempel at han støtte på bildene da han gjennomgikk DARE-programmet⁴ (drug abuse resistance education).

Og så var det Nasa-forsøkene, da. De ble publisert i 1995, stort sett etter bruk av de samme stoffene og de samme resultatene for edderkoppspinnene. Forsøket har ikke blitt så ikonisk som Witt sitt, men har kanskje snarere bidratt til å blande sammen detaljer.⁵ En ting som i hvert fall er sikkert er at internettkilder er uenige om hvor bildene av crazy edderkoppspinn stammer fra, noen nettsider hevder at de stammer fra Witt i 1948, andre sier de er fra Nasa i 1995.

Greit med 10 % tull?

Petter Bøckman står nokså alene om å hevde at forsøkene ble gjort i Storbritannia under krigen. Hvilke andre anekdoter er det som tas lett på og videreformidles gjennom P2? Kunne en normalt intelligent person som har deltatt i mye pubbord-snakk bidratt med realfaglige svar i et panel? Har P2 en maksgrense for hvor mye av det som sies i en episode som kan være sludder, er for eksempel 10 % greit?

Abels tårn hevder at de er en motvekt mot postfaktuelle trender, men de har nå en jobb å gjøre for å overbevise om at de ikke selv slipper gjennom visse postfakta. Årsaken til at de nettopp gjør dét er å finne i programmets oppsett. Det er et Q&A-show hvor lyttere lurer på litt artige lunsjbordspørsmål. At gjester hentes inn for å drive realfagshumor, få inn partier av litt wannabe-standup, synes gjennomgående i programmet. Mine anekdotiske (!) bevis etter høring på Abels tårn tilsier at panelgjestene ofte liker å bruke komikk som virkemiddel, sammenligner virkeligheten med tenkte situasjoner; «hvis det var sånn hadde det skjedd». Det er ikke meningen å feste dette for mye ved en enkeltdeltaker. Men:

Seks dager før episoden av Abels tårn døde Erik Tandberg. Trengte han å vise standup-ferdigheter for å rettferdiggjøre at han opptrådte offentlig?

Noter

1I et segment med S. Omdal som intervjuobjekt sa programleder at «37 ble henrettet i landssvikoppgjøret» i Norge. Det er feil, siden 25 ble henrettet i landssvikoppgjøret og de resterende henrettede var tyske statsborgere (én dansk faktisk), og ble dømt for krigsforbrytelser. Tyskere kunne selvsagt ikke utføre landssvik mot Norge.

2Dette og det følgende: https://www-jstor-org.nb.idm.oclc.org/stable/24943711?seq=1

3https://fractalenlightenment.com/600/chill-out/spiders-weave-better-on-lsd-25

4https://www.vice.com/en_us/article/4wbban/have-scientists-learned-anything-from-giving-drugs-to-spiders-1029

5https://www.newscientist.com/article/mg14619750-500-spiders-on-speed-get-weaving/?ignored=irrelevant