9. april 2020 markerte NRK et jubileum ved å sende fem spesiallagde timer om «Angrepet på Norge«. Programmet begynte med nettopp dette, men fikk også inn litt av hvert av stoff i time fire og fem.
Krigshistorie på NRK radio har selvsagt sin største berettigelse i at det kan brukes stoff fra radioarkivet. Og det blir også gjort i denne serien, mest spennende i time fem av programmet, som sentrerer rundt et titimers intervjumateriale med Sverre Riisnæs fra 1980-tallet.
At dette intervjumaterialet har vært nedlåst i nesten 40 år og først nylig ble frigitt, får vi vite til det kjedsommelige. NRK-programmet er nemlig fullstappet med selvhenvisninger og småreklamer for å følge med i neste time, og i neste time, ettersom timene går. Noe annet som ofte går igjen er en påminnelse om at programmet sendes fordi premieren var nettopp 9. april.
Etter min mening gir disse avbrytelsene en for dårlig framdrift i programmet. En annen ting er jo at man kan høre på radioprogrammet etterpå, og da framstår henvisningene til «i dag sender vi…» som meningsløse. Til sammenligning ble en 30-årsmarkering også sendt nærmere påsketider, «Hele historien»-programmet om Scandinavian Star. Men det inneholder ingen innbakte beskjeder om at «i år», eller «i dag er det 30 år siden». Denne dokumentaren er mer tidløs slik sett.
Innholdet i «Angrepet på Norge» bortsett fra arkivklipp og selvhenvisninger, er at historikere uttaler seg. Dette tar form av enetaler. Jeg registrerte ikke et eneste kritisk spørsmål. Historikerne får kun gjenfortelle sitt stoff i til dels lange sekvenser. Forskjellige historikere beretter som følgende tema (fra programmets egenbeskrivelse):
Angrepet på Norge for 80 år siden: Blücher minutt for minutt, både fra Oscarsborg og med øyenvitner om bord, autentiske dagsnyttmeldinger i full forvirring, tidsvitner, forskere og historikere forteller. Vi får høre om «kvinnenes krig», og «Brennpunkt Lillehammer», da Terboven ville fortsette krigen fra Norge etter den tyske kapitulasjonen. Utdrag fra et hittil hemmeligstemplet intervju som NRK gjorde med NS jjustisminister Sverre Riisnæs i 1982.
I forkant av time fire understrekes det at dette blir timen om kvinnenes krig. Men dette segmentet varer om lag en fjerdedel av time fire. Henvisningene holder ikke helt det de lover. Framstillingen kunne også hatt mer nerve. Kunne det tatt utgangspunkt i valgsituasjoner eller dilemmaer som forskeren står overfor?
Haaves historier 