Hva kan vi vente av ny læreplan?

Er det lenge til neste arbeidskonflikt i skolen? Nå som det kommer ny læreplan kan vi få en pekepinn ved å kikke på norsk læreplanhistorikk.

Like før jul hadde jeg et innlegg om dette i Klassekampen. Tittelen de satte var jeg litt uenig i, jeg vil ikke spå at en slik konflikt kommer, men slik læreplanen 2020 er laget, ligger det nok til rette for det. Her er resten av innlegget, i bitte litt utvidet versjon:

Mange husker streiken i 2014. Skulle ansatte med 5–8 års utdanning ha mer bundet arbeidstid eller skulle man stole på at de gjorde jobben uten slike pålegg? KS’ arugument for bundet arbeidstid var atkolleger måtte være på kontoret for å samarbeide, ulikt KS’ egne ansettelser hvor de annonserte med høy fleksibilitet.

Det som særlig kjennetegner 2020-læreplanen er tildels veldig få detaljer om hva elevene skal kunne. Det er angitt vide læreplanmål som skal og må konkretiseres på skolene rundt om.

Etterkrigstidas første læreplan het Mønsterplanen av 1971/74. Den var ekstremt detaljert om skolefaglige temaer, men lite av det var obligatorisk. Lærere kunne undervise i noe av det, ta vekk noe annet, og legge til etter eget hode.

«M74» ble revidert i form av Mønsterplanen av 1985/87. Denne planen var slanket betraktelig. Nærmest alle emner var nå forslag fra statens side. Hvorfor? NRK sendte opplysningsprogrammer hvor det blant annet het at M87 brakte skolen «fra det individuelle til det kollektive». Læreplanmålene skulle skapes gjennom lokal møtevirksomhet landet rundt, ja man kunne lage nye fag om man ville det.

Her kan du kose deg med Mønsterplantimen, NRK-programmet om lokalt læreplanarbeid i 1987. Se opp for hiccups i hvordan programmet gjennomføres.

Testing i skolen var samtidig en vestlig megatrend pushet fram av OECD og den private organisasjonen IEA. IEAs studie Sims, «Second International Mathematics Study», ble gitt til norske elever, og det viste seg at de ikke var helt på den europeiske toppen.

Blant annet i forbindelse med dette fikk politikere øynene opp for at læreplan M87 jo ikke kunne garantere om elevene lærte seg gitte emner. Enten kunne politikerne overstyre det lokale læreplanarbeidet, ellers kunne en detaljert læreplan innføres.

Det siste ble prøvd i 1997, med økt detaljnivå samt formuleringen “I opplæringa skal elevene”, men 1997-læreplanen ble noe mislykket da man allerede i 2006 gikk tilbake til en mer åpen plan. Hovedtanken er at 2006-planen oppøver det som heter grunnleggende ferdigheter mer enn bestemte emner. Men for at elevene skal oppleve at de lærer det samme må lærerne altså gå på møter. Etter noen år fikk man altså
konflikten om arbeidstidsavtale.

Det historikken vel viser er at en åpen læreplan lages for å fremme kollektive arbeidsmåter, men at noen snart kommer på at disse arbeidsmåtene og utbyttet må kontrolleres. Dermed følger automatisk mer testing og mer byråkratiske regler for lærersamarbeidet, det vil si omkamp om bundet arbeidstid.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: