Intervju med Marit Brovig (Dømt, Plaster)

Før intervjuet hadde jeg minimalt å holde meg til, kun denne beskrivelsen fra bassist Johanna Nes: «Plaster var et 4 piece band med kvinnelig frontfigur på gitar/vokal. De fleste låtene var i skapunkens ånd, dog uten blåserekke. Men vi brukte stemmer, koringer, kazoo og gitarsoloer for å få ska-soundet, kan du si». Da vi gikkFortsett å lese «Intervju med Marit Brovig (Dømt, Plaster)»

Fragmenter av 90-tallet

PIY Records slipper Fragmenter av 90-tallet, bok 2 i serien 90-tallet. Den tar for seg underholdningshistorie og er i seg selv ganske underholdende. «Fragmenter», hva betyr det? Vi finner morsomme og interessante biter for å danne oss et bilde av et spesielt tiår. Det er mye å skrive om 1990-tallet, hva har tiårets etter hvertFortsett å lese «Fragmenter av 90-tallet»

Å leve og la(ser) dø

En bedømmelse av VG og Dagbladet sin dekning av lasershowet fra Oslo rådhus i overgangen til nyttår 2025. (I tabellen er VG til venstre og Dagbladet til høyre.) Overskrift VGs inneholder sentrale opplysninger, men er litt lang. Dagbladets er kun fordummende. Ingress Ganske like. Helt greie. Billedbruk Overlegen. Har levende bilder og tre bilder fraFortsett å lese «Å leve og la(ser) dø»

Backstreet’s gone

Bjørn Müller i Backstreet Girls døde på mandag, og jeg ønsker å blogge noen ord om det, uten at jeg påstår å ha noen revolusjonerende nye innsikter. Jeg ble kjent med bandet hos fetteren min i 1999 eller 2000. Hellway to High lå på et bord, og «Monster in my Cadillac» ble spilt. En utroligFortsett å lese «Backstreet’s gone»

Skate Night 2.0

Før svenskeshowet på Sentrum Scene 27. september fant jeg fram klipp fra fem-bands-konserten i 1996. Den virker som litt av en begivenhet, men dette nyeste showet var også noe mange vil huske. Den gang var det 900 til stede på Skate Night — på Rockefeller. Nå var det nedgradert til Sentrum Scene, men det varFortsett å lese «Skate Night 2.0»

Tjommy-guttene og deres tatoveringer

Tatoveringer var ikke bare for de ville, ble det skrevet i 1910. Aksepten for tatoveringer er noe av det som har endret seg hurtigst i Norge de siste 20 årene, og var nesten eksklusivt knytta til bestemte yrker og subkulturer tidligere, men at det har eksistert lenge er det ingen tvil om. (Jeg har ikkeFortsett å lese «Tjommy-guttene og deres tatoveringer»

Crazy stor liste med sanger om Oslo

Det er Liste over Oslosanger. Først introdusert til verden som det omfattende hobbyprosjektet List of songs about Oslo på engelsk Wikipedia. I mars 2024 ble den utsatt for en slettediskusjon er nemlig i gang, hvor det tidlig ble klart at lista hadde slette sjanser til å overleve. Kommentarer i diskusjonen inkluderer «The commitment to suchFortsett å lese «Crazy stor liste med sanger om Oslo»

Bare to besvimte – igjen

Jeg fant et gammelt innlegg som het Meget vellykket – bare to besvimte. Det handlet om film, men i dag skal det handle om middag — og besvimelse. I 1953 ble visstnok Norges største middag avholdt. Det var jubileet til Christiania Spigerverk med «alle» ansatte. Om det var snakk om +1 vet jeg ikke, menFortsett å lese «Bare to besvimte – igjen»

Knallska i Oslo

The Chakras gjorde comeback på lørdag etter fire år, og holdt et skyhøyt nivå. Vi snakker trad ska som ble framført på Herr Nilsen i helga. Du veit fra de første 5 sekundene om et band spiller bra eller ikke, og her innfridde sjuerbanden. Jeg registrerte en eneste scudd gjennom det 35-40 minutter lange showet,Fortsett å lese «Knallska i Oslo»

Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?

«For å være ærlig er jeg noe i villrede om hvordan jeg skal anmelde denne platen. Beckman indikerer på sett og vis selv hvordan han forventer å bli mottatt hos det norske folk, ved bl.a. tittelen på innspillingen og også ved å døpe plateselskapet til Dritt Records». Det skreiv Jazznytt i sin anmeldelse av HeltFortsett å lese «Hvordan kan en utgivelse på Dritt Records være?»