Topp 20 i quiz-NM

Jeg deltok på quiz-NM i Trondheim denne helga og ble nummer 19 individuelt. Deltok også for femmannslag og ble der nummer 10. Det sistnevnte (topp 10 i lag) var helt i tråd md målet, var det førstnevnte resultatet langt bedre enn jeg hadde håpet på, ja jeg hadde ikke engang tenkt på en så bra plassering. Først valget, så dette: September har vært bra, og er bare halvveis.

Til høyre ser man lista etter de fire ordinære omgangene, det var totalt 79 deltakere. To svake runder først, fulgt av to forholdsvis gode runder, ga en god sluttfølelse, og jeg slo 5–6 som pleier å komme før meg. Vel vel, neste gang kan det være motsatt igjen.

Det er mange ting som kunne vært mulig å gå mer inn på, men jeg skal nevne litt om gjetting. I tillegg til å vite mer eller mindre rare fakta, selvfølgelig, er det en helt sentral ferdighet å gjette, som man kan øve seg til å bli bedre på. Her er fem av spørsmålene jeg fant det mulig å gjette svaret på:

Spørsmål: en transformator som dette kan brukes til å produsere elektriske utladninger, eller kunstige lyn om du vil. (Bilde) dette apparatet ble funnet opp av, og har navn etter, hvilken vitenskapsmann og oppfinner?

Svar: Tesla. Han framstilles gjerne med slike lynglimt, ikke minst på forskjellige motiver i hans hjemland Kroatia som jeg besøkte i sommer. (Glem ikke Tesla coil i Red Alert.) Da måtte jeg bare prøve ham.

Spørsmål: TV-serien Dirigenten (2018) er basert på første bok i Camilla Grebe og Paul Leander-Engström sin krimtriologi, utgitt mellom 2013 og 2016.  Hvilket land sin business, kriminalitet og politikk er sentrale i denne trilogien? Den sovende spionen (2016) har handling lagt til Stockholm, mens de to forrige bøkene foregår i landet vi skal fram til.

Svar: Russland. Tenkte først Baltikum på grunn av nærhet til Sverige, og fordi de har kjente dirigenter (Mariss Jansons). Men det er mer kriminalitet å ta av i Russland.

Spørsmål: hva heter Hennig Olsen sin serie med plantebasert iskrem, som finnes i både småis- og boks-utgaver? Serien deler navn med en norsk sommerslager.

Svar: idyll. «Nyt» var ordet jeg først og fremst tenkte om isen, men hvis man er så heldig at «Jeg sitter her på berget og ser utover havet» er den første sommerslageren man tenker på, og vet at den har sangtittelen «Idyll», er det jo kort nok og passende til en is.

Spørsmål: hvilket ord kan du sette foran -punk for å få navnet på en undersjanger av sci/fi som blander avansert teknologi med østasiatisk estetikk og filosofi? Ordet vi skal fram til, er noe kineserne har produsert i tusenvis av år.

Svar: silke. Aldri hørt om sjangeren før, men syntes silke både stemmer bra med «tusenvis av år» og klinger bra, bedre enn krutt. Mens de formene for scifi-punk jeg har hørt om, steam- og cyber-, selvfølgelig ikke passer med Kinea.

Spørsmål: hvis du har yrkestittelen ‘ravenmaster’, så er det sannsynlig at du jobber ved hvilken bygning i London?

Svar: Tower of London. Aldri hørt om stillingen, og tenkte først og fremst på fugle-maskene til pest-leger. Men det måtte være noe typisk for London, og så for meg at det fra gammelt av ville bodd ravner i tårnet.

Jeg slår dette opp i ettertid, og engelskmennene har jo sine quirks. De er opptatt av sine svaner, og de ser også på det som viktig at ravner trives i tårnet, derav en egen velferdsoffiser for de svarte fuglene.

Andre av svarene var mer kvalifisert gjetning. Spørsmål: En lapp med teksten ‘Check your ego at the door’ – legg igjen egoet ved døra – ble hengt opp over døra til A&M Studios i Los Angeles da hvilken låt skulle spilles inn? Denne innspillingen blir skildret i Netflix-dokumentaren The Greatest Night in Pop (2024). Passasjen «ego at the door» indikerer veldedighet, og da er det to muligheter fra band aid-perioden. Jeg følte «We are the World» er større, og det var også riktig.

Det lønner seg å ikke rote seg bort. Hvem var den første demokratisk valgte kvinnelige lederen i et muslimsk land? Jeg svarte ganske raskt Bhutto.
Hvor demokratisk var så det egentlig, jeg mente jeg hadde hørt om en annen kvinnelig leder som var «enda» mer demokratisk valgt, men hadde ikke noe navn. Uten noe klart alternativ ville det vært dumt å ikke gå for Bhutto. (Historien om hun jeg nå leser var nummer to, Khaleda Zia i Bangladesh, virker for øvrig spennende.)

Men å lese oppgaven grundig på det tilsynelatende enkle, er ikke noe mindre viktig. Det handla om to fotballag hvor jeg blanda laget som vant med det som tapte, og dermed svarte en spiller på feil lag. En av de dummeste feilene jeg har gjort i NM.

Norge vinner VM (?)

Dagbladet.no 9.9.2025

Sjokkmelding på NRK? Jeg er ikke sjokkert i det hele tatt. Ting er bare som de skal være — etter at Norges herrelandslag har spilt godt i fotball.

Dagbladet 28.5.1998

I september 2025 går altså en «fotballekspert» ut og sier «at det norske laget er godt nok til å vinne VM neste år», ifølge Dagbladets referat. At Norge ikke engang har sikret kvalifiseringa til VM i 2026 — ennå — blir bare en uvesentlig detalj.

I 1998 kom «sjokket» fra Dagbladets egen kommentator. Den gangen nærma vi oss ikke bare, men var også klare for VM. Kommentaren handla om at landslagstreneren var analytisk og nøktern av seg, men at i hvert fall alle andre burde se at Norges resultater talte for VM-seier. Den utløsende faktoren for utsagnet var for øvrig en 6–0-seier over VM-klare Saudi Arabia.

Det er med andre ord en lang, om ikke direkte stolt tradisjon Carl-Erik Torp nå føyer seg inn i.

Se også: Sukk, nå er Norge best i verden igjen. Skrevet før Norge faktisk slo Italia. Men Italia er nok heller ikke på nivå med verdens beste lag. Ikke at jeg heller vil være den som trekker ned gleden over fantastiske landskamper! Kjør på, Norge! Og for spillerne gjelder det å finne akkurat den perfekte balansen mellom å tro at det er mulig, og ikke bli hovmodig som i 1994.

PS. Fant flere:

Nettavisen 10.9.2025

Innspurt med ny bok

Broren til en venn av meg påsto at han en gang på universitetet printa ut Wikipedia-artikler, hengte dem opp der han pleide å sitte og spise i leiligheten, og fikk B i faget. Papir har i hvert fall en fin styrke i sin fysiske tilstedeværelse. Papir er fint som en påminner og også en måte å se progresjonen på. Her holder jeg på med å fullføre siste bind av 1994-disseksjonen 1994 på en måte. Det heter Høst og blir da ferdig nettoopp i høst.

Dato for dato må prikkes inn, korrekturleses og forbedres. En av arbeidsoppgavene jeg utsatte så lenge jeg kunne, var et gjensyn med filmen Masken. Det var litt mindre traurig enn jeg trodde, men fortsatt en tynn film. Mener jeg. Boka handler om hva folk mente og gjorde da, i 1994 da filmen kom ut. Så de tre bøkene handler om Masken og 300 andre ting fra året.

Er det normalt å…

Hva tror du folk googler mest når de lurer på om en ting er normalt?

Skal man tro det som Google foreslår på et norsk søk, er det en ting som nok har et dårlig rykte og som man ikke vil bli avslørt i:

Jeg vil for øvrig tro at hvis dette er det flest søker på, betyr det at de selv eller noen de har sett, gjør det, så ja, da er det ganske normalt.

Mye av det andre på topplista handler om kombinasjonen helse og underliv. Men også om den øverste toppen; «er det normalt å miste hår» kommer på 10. plass. Her hadde det kanskje holdt å se ut av vinduet og se på mennesker som er eldre enn seg selv: ja, det er bortimot unormalt å ikke miste hår. Her er et annet tilfelle der det hadde vært vesentlig verre om man ikke kunne kjenne det:

Både på topplista og på er det normalt å a kommer det opp søk hvor det demrer for folk at de har en viss type problem:

Her ligger det også noe trist bak:

Denne synes jeg er søt, og man kan fort råde dem til å si at «si det når du føler for det», men husk på at det er en mottaker også. De skal føle at det er noenlunde proporsjonalt, så ved aller første møte er f.eks. å fraråde.

Denne burde derimot være litt enklere å svare på, det ligger i hvert fall delvis i ordet:

Uansett er det ikke så viktig/farlig når man har det. På min fars jobb hadde de alltid julebordet i april. Dette, samt tipsing blir tross alt bagateller i den store sammenhengen, for noen ganger er det mer som ligger bak:

Søvnen er tydeligvis et av våre store mysterier:

Ungdomspartilederne som diktatorer

Hvis ungdomspartilederne skulle gjennomført sine «statsminister-saker» som de oppgir i VG, måtte de vært diktatorer. De tillegger nemlig statsministeren ganske vid myndighet.

Rød Ungdom vil «overføre eierskap av bedrifter til de ansatte». For så vidt det eneste forslaget som er diktatorisk i seg selv, men det er jo «interessant» at staten bare skal spille en formidlerrolle i eksproprieringen før de ansatte tar over.

Flere vil som statsministre gjøre de og de tingene med Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) «samme dag». Debatten går jo… bør den utøvende makt også være den utøvende makt over fondet? Eller være som Stortinget, «lovgivende», og kun sette retningslinjer? Jeg heller mot det siste, men mest fordi det har direkte overføring til saken om fastsetting av renter — dette har politikerne rett og slett ikke peiling på.

«Jeg ville sørget for at barn lærer at det finnes to kjønn», sier KrFU. En statsminister bør ikke ha noe med å diktere detaljert innhold i skolen. Politikerne bør holde seg til å bestemme at det finnes fag der man lærer om slike ting. (Det følger da at politikere heller ikke skal diktere andre sifre enn to)

Senterungdommen «ville gjenopprettet de videregående skolene som er lagt ned». Dette er jo heller ikke rikspolitikernes oppgave. Det er fylkespolitikernes.

Så kan man spørre: Spiller dette noen rolle? «Statsminister for én dag» er tross alt en vanlig selskapslek hvor folk kan lansere de mest outrerte tiltak. Forskjellen er at disse personene faktisk ønsker og jobber for å bli statsminister — eller en annen type minister.

Om det er noen uheldig effekt, blir det at ungdomspolitikerne lover urealistiske ting, som gir kravstore og i neste omgang desillusjonerte førstegangsvelgere. Jeg tenker særlig på Senterungdommen, som kommer til å stå på utallige skoledebatter med ovennevnte budskap. Og siden de blir tapere i valget, blir ikke det noe av — men hadde de vunnet valget, kunne de heller ikke grepet utilbørlig inn på fylkesnivået (hvis ikke de viste seg villige til å skyte mange milliarder inn i skolen)

Er det trygt å…

Jeg har tidligere spurt Google om — for å se hva andre spør Google om — det er farlig å gjøre ting, på norsk og engelsk. Nå vil jeg spørre hva som er trygt. Man begynner rett og slett på setningen er det trygt å a, er det trygt å b, og så videre, og lar the G-child fullføre.

Og ikke minst, er det trygt å hoppe av i svingen i en Air BNB-leilighet?

Og hva med å spise egg i et telt i Hellas?

Her burde vel kanskje Google svare at Gemini er bedre.

Mange av spørsmålene handler om det er trygt å reise hit eller dit, endog å mellomlande. Noen spør også uten å tenke så mye på hvor de skal.

Det folk ser ut til å lure mest på, og det som kommer opp hvis man bare skriver er det trygt å, er reisemålet Kypros. Men én by inntar også en særstilling, som den eneste som kan matche usikkerhetskilde nummer én, lynet:

Morsom Tumblr

Jeg kom over en morsom Tumblr-konto. Den heter Sale into the 90s–a 1980s/1990s history Tumblr. Midt i blinken for meg, der kommer jeg nok til å kose meg en del framover. Se for eksempel dette innlegget, et herlig innblikk i kultur på arbeidsplassen. Det var ikke bare skjermsparere som tok oppmerksomhet på jobben!

Bare et OL-gull

I dag er det 105 år siden Helge Løvland ble olympisk mester i tikamp. (Og litt over et år siden Markus Rooth gjorde det samme.)

Han sto langt fra dagens profesjonelle idrett; var likevel en stjerne den gangen. Men da han skulle oppsummere sitt liv 25 år etter eksamen artium, var OL-gullet bare verdt en innskutt parentes — og ja, med bruk av ordet «bare»! Han brukte flere ord, fem, på å beskrive at han hadde utgitt «et par oversettelser og brosjyrer».

Studentene fra 1911 (1936)