Europas beste overgangssummer

Som en tie-in til det tidligere innlegget om at Europa-fotball er vakkert, kommer i dag noen kandidater tidenes beste overgangssummer. For ikke å si herligste eller vakreste overgangssummer.

Her om dagen var jeg på fotballtur i en 40 grader varm buss. Jeg tenkte på en gammel historie jeg kom over for noen år siden: «En rumensk spiller ble kjøpt for 1 stk. buss på 90-tallet, og dette er den samme bussen».

Etter litt leting fant jeg fram til historien, som sto i forkant av Romanias opptreden i VM 1994: «De rumenske klubbene har verken vilje eller evne til å beholde sine beste spillere. I 1991 ble Alexander Szenes solgt fra Inter Sibiu til en ungarsk klubb for en buss. FC Bittor solgte en av sine spillere til Ungarn for 10 000 flasker Coca Cola!»

Det ble skrevet av Ola Henmo for NTB, en journalist med fortid som fotballspiller på a-laget til Stabæk (da laget var dårlig). Internett har lite information om Szenes, hvis fornavn forresten skrives Alexandru (samt at Bittor antakelig er en skrivefeil for Bihor). Det et nettsøk viser, er imidlertid at Henmo bøffa informasjonen fra The New York Times 8. mai. Avisa hadde snakket med landslagets pressetalsmann Radu Timofte, som hadde sitt å fortelle:

«One team, Inter Sibiu, found itself without transportation, so it traded one of its players, Alexander Szenes, to a Hungarian club in 1991 in exchange for a bus, said Timofte. Another team, F. C. Bittor, traded a player to a Hungarian club for 10,000 bottles of soft drinks, Timofte said, and then resold the soda pop for cash in order to buy other players. A third Romanian team, Olimpia Satu Mare, venturing into the import-export business, traded a player to a Hungarian club for a large quantity of powder used for ice cream, Timofte said».

Her er det både spillere og klubber som ikke er navngitt, noe som generelt svekker en kildes troverdighet, men det står nå som det står.

Faktisk viser det seg at overgangsbussen som fenomen har røtter helt tilbake til den første utenlandsovergangen fra Romania på 1960-tallet. Tre år etter at Ceaucescu tok over, fikk Ion Ionescu en sjelden tillatelse til å dra til Vest-Tyskland. Det rumenske fotballforbundet fikk alle pengene i overgangen, visstnok 100 000 dollar, mens Ionescus klubb Rapid Bucuresti fikk en buss, og bare det.

(Den kjøpende klubben, Alemannia Aachen, ble nummer to i ligaen, men trakk seg fra europaspill, blant annet fordi spillerstallen var svekket. Klubben hadde nemlig sendt Ion Ionescu på — trenerkurs!)

Det er mer å hente i Romania. Bleacher Report fortalte følgende historie i 2008:

UT Arad, a club in the Romanian Second Division, have sold defender Marius Cioara to Fourth Division club Regal Horia for 15 kilograms of meat

Ifølge Daily Star, som man ikke nødvendigvis burde stole på, var det 15 kilo pølser det var snakk om. Samme avis la til at Cioară la opp på flekken. Grunnen var fornærmelsen han følte over den nevnte overgangsbetalingen. Cioară emigrerte prompte til Spania for å jobbe på gård. Regal Horia var på sin side lei seg for å ha mistet kjøttet uten å ha fått en god spiller.

Det må ha gått deflasjon i prisene i Romania, ettersom overgangsprisen var mye høyere da Ion Radu gikk fra Jiul Petrosani til Chimia Ramnicu Valcea i 1998. (Eventuelt var spilleren veldig mye bedre). Problemet er at kildene forteller to forskjellige historier. Overgangskåringer man finner på internett bygger nesten alltid på hverandre og nesten aldri på originalkilden, og når det går så galt, finner man både summer på 500 kilo og 2000 kilo med forskjellig kjøtt — som Ion Radu skal ha kostet. Uansett er det mye kjøtt, og bare litt av det skulle spises, da klubben ville selge resten en gros for å sanke kontanter.

I internasjonale artikler om de beste overgangssummene, trekkes det også fram en norsk overgang. Daily Star er blant de mange som forteller om da Kenneth Kristiansen gikk fra Vindbjart til Fløy på starten av 2000–01-sesongen. Prisen var 75 kilo reker. Rægår fra Sørlandet.

Og tabloidavisa tar bare litt feil med faktaene. Navnet var Kristensen og tidspunktet var september 2002. Vi henter nyheten fra Fædrelandsvennen idet vi også merker oss mellomoverskriften «Reker og jenter». Saken ble sendt ut i verden fra NTB via AFP, og sto på trykk på nær sagt alle kontinenter. Spilleren og/eller styrelederen ble intervjuet av stasjoner som BBC, CBS og NPR. «For fjorten dager siden ble jeg intervjuet live av den amerikanske TV-stasjonen CBS. Jeg vet ikke hvor mange millioner mennesker som hørte det intervjuet, og det er kanskje like greit med tanke på engelsken min», sa Kristensen seinere på vinteren.

Fædrelandsvennen 20.9.2002

Fra de mange listene som sirkulerer online tar jeg ikke med overganger fra før krigen, da verden og ikke minst overgangspraksis var såpass annerledes på den tida. Jeg tar heller ikke med spilleroverganger fra en amatørklubb til en proffklubb i tenårene, siden jeg heller ikke regner det som ordinære overganger. Da er det mange av de morsomme som ofte blir nevnt, som faller bort. Selv om det er morsomt at/om John Barnes ble signert av Watford for ett eneste draktsett.

Vi skal imidlertid tilbake på mat-området og dreie temaet så vidt over mot kontraktsklausuler. Angivelig fikk Cardiff-eier Sam Hammam inn en kontraktsklausul overfor spilleren Spencer Prior. Det hadde ikke å gjøre med egg, men faktisk med kylling (!). Saken var at Spencer Prior ikke fikk lov til å spille for Cardiff med mindre han spiste et måltid med saueballer. Han satte seg ned med maten og ble spilleklar. Etterpå ble det avslørt at måltidet besto av kylling og ikke sau.

Hammam fikk imidlertid med et enda rarere punkt i kontrakten også:

«Yes, it’s absolutely true,» Cardiff spokesman Julian Jenkins reassured reporters. «Spencer’s contract stipulates that he must have a physical liaison with a sheep. […]

«It’s simple,» explained Hammam. «With Spencer being non-Welsh, he needs to prove to the people of Wales that he understands the place – then he can become a true leader.

«Everybody knows that the Welsh shag sheep – if he’s not going to shag sheep, then nobody will trust him here.»

Daily Star (igjen) 4.10.2022

Den mest elegante måten å ende artikkelen er med en link mellom Cardiff og Romania, og en slik link finnes. Etter at Gabriel Tamaș fikk sparken i den walisiske klubben i 2016, kom han tilbake til Romania. For at overgangen kunne finne sted, skal Tamaș ha lovet klubbeieren å spille for luselønn, samt gå i gudstjenester på søndager. Det gikk nok aldri så langt som at kirkegangen ble en kontraktsklausul, men det ble omtalt som en «betingelse».

Comfy eller Cheap?

Jeg sier ikke at jeg vet, men jeg tror et av disse overnattingsstedene lyver. Det ene kaller seg Comfy Hostel og det andre Hotel Cheap. Ett av stedene opererer med åpne kort, det andre har noe det vil dekke over.

Når vi snakker om hoteller på Balkan, hva med denne? Hotellet som du er i ferd med å reise langt til, er så grei og kansellerer rombestillingen for deg mens du er underveis.

4.8.2023

Løsning mot farlig musesyke (2003)

Har du noen gang sett en slik «vertikal datamus»? Ikke jeg heller. Verken hos privatpersoner eller arbeidsplasser. Hvis jeg hadde vært journalist, måtte jeg ha ringt leverandøren og høre hvor mange enheter som var solgt, men produktet er også 20 år gammelt, så…

I stedet velger jeg å bruke sunn fornuft. Som jeg skriver i boka Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet, skulle musesyken ramme det norske folk. Hundretusener skulle bli uføre til en samfunnskostnad på millioner eller milliarder. Her kommer sunn fornuft (og etterpåklokskap) inn, ettersom et summarisk kjennskap til virkeligheten viser at det ikke ble tilfelle. I hvert fall ikke med disse dimensjonene. Derfor trengte man heller ikke denne datamusa som mirakelløsning på musesyken.

Bergensavisen 26.3.2003

Kan man spise…

Folk spør Google om hva man kan spise, og Google fullfører setningen for deg. Her skal jeg ta deg gjennom mesteparten av alfabetet.

Spørsmål som gjelder hva gravide kan spise, er ikke tatt med, for det er vanlig mat i en spesiell setting. Det samme gjelder «kan man spise x» på lavkarbo- eller keto-diett. Her er vi ute etter uvanlig mat. Har derfor også droppet rå, støtt eller gamle versjoner av vanlig mat.

De 5 øverste søketreffene uansett bokstav er: popcorn gress, løvetann, syriner, trane (!), pukkellaks. (Som du ser endrer jeg ikke rettskriving, men gjengir det slik det står i Google.)

A – albueskjell, aloe vera, abbor, appelsinskall, andeegg.

B – blomsten på gressløk, bever, bjørn, bregner.

C – chia spirer, castor oil, kiwi skall (!).

D – det hvite i granateple, det hvite på brie (?), delfin, due.

E – eikenøtter, engkarse, eggeskall.

F – fisk med kveis (?), fjesing, frøene i vannmelon.

G – gjedde, granskudd, grevling, geitrams, gress, glassmanet, georginer, gullfisk.

H – hestehov, hasj, horngjelm, hvitveis, hoggorm, hai.

I – isbjørn, ingefær (!), insekter.

J – jord, japanske kirsebær.

K – kiwi skall, kråkebolle, kløver, kokain.

L – løvetann, lavendel, løvetannblad, lakseskinn, lama.

M – måke, mus, maur, mort.

N – nise, natt og dag, nellik, norsk frosk, natron.

O – orkideer, oter.

P – popcorn gress, pukkellaks, poteter med spirer. Alle disse finner man også på topp 10 sammenlagt.

R* – raps, rev, reinlav, ren hasj, roser, rognebær, roseblader, rognkjeks, rotte, rosmarin, rovdyr, rur, russekål, ryllik.

S – syriner, stillehavsøsters, stemorsblomst, spekkhogger, svane, sjøstjerne.

T – trane, trekløver, tang, tulipaner, tagetes, tomatblader.

U – ulv, ulke.

V – vannmelon skall, vannmelon frø, vårkål, villsvin, veps.

W – weed, wasabi, waldorfsalat til and.

Y – yucca.

Z – zebra, zinnia, zucchini, zink.

Æ – denne bokstaven forsto Google ikke.

Ø – ørn, ørretrogn, ørevoks.

Å – ål.

* på R ble mesteparten av plassen tatt opp av rå …., noe jeg ikke ville ha med, derfor fylte jeg inn en vokal også.

Youtube uten algoritmene

Algoritmene på sosiale medier som Youtube blir ofte utskjelt. Her er ett eksempel:

NRK.no 1.11.2019

Men får man godt innhold uten algoritmene? Dette er hva jeg fant på toppen av Youtube uten min vanlige bruker den 13. juli.

En helt latterlig thumbnail av Mr. Beast. En 42 minutter lang video med et, i beste fall, lite representativt bilde. 10 minutter om en plante med skrikende person som ikke frister. Nummer 6 er et bilde jeg tviler på at noen har tatt.

Og vet du hva, når jeg søker mer på «10 Times Sea Animals Messed with the Wrong Opponent» får jeg styrket min tese. Kanalen 50M Videos finnes, men samme video ligger på kanalen Factfile, som daglig tømmer ut nonsens-innhold (av samme type som 50M Videos). Her er noe av det kanalen byr på:

Jeg har først limt dem inn i et Word-dokument og deretter hit.

Jeg klikker på det nest siste med det gigantiske angivelige strandede dyret. Videoen viser forskjellige «utrolige videoer fra virkeligheten», men ingen som har det minste med thumbnail-bildet å gjøre. En av videoene handler for eksempel om flylandingen på Hudson River.

Kommentarene er et annet kapittel for seg. Temmelig intetsigende innhold, men merk at alle brukerne har tall i navnet sitt. Hvis du lurte, er de fleste om ikke alle sammen bot-genererte kanaler. De abonnerer på ei rekke kanaler og kommenterer noe her og der, noe som gir økte inntekter for kanalene som blir likt, abonnert på og kommentert på.

Kanalen kan eventuelt slettes seinere, i tilfelle den ikke hadde copyright på de ulike bildene som vises i videoene. (Hint: Det har de ikke.)

Det hadde jo vært morsomt om de hadde lagd fiksjoner av tingene som thumbnailene forestiller, men det er de selvsagt ikke i nærheten av å gjøre.

Dette er altså noe som Youtube presser på de som ikke har egne brukere, og som ikke har algoritmer som jobber for seg. (Bare mot seg.)

Inspirasjon

Denne artikkelen var delvis inspirert av denne videoen fra Kyle Hill, som tar for seg falske og botgenererte vitenskapsvideoer på Youtube.

Eventyret Intertoto-cupen

Uskyldig sommermoro.

Det var én måte å se på Intertoto-cupen på. UEFAs nyeste og minste fotballturnering fant sted da Europa var på sitt sløveste, de fleste lagene var utenfor sesong og publikum var de fleste andre steder enn på et fotballstadion. For noen var Intertoto rett og slett irriterende. Men de som tok det seriøst kunne ha gode ting i vente.

Intertoto-cupen var allerede et godt innarbeidet begrep da UEFA tok kontroll over arrangementet i 1995. «Toto» er relatert til det norske ordet Rikstoto, og stammer i dette tilfellet fra de tyskspråklige organisatorne av den opprinnelige turneen. Formålet ved Intertoto-cupen var, ganske bokstavelig talt, å holde pengespill på fotball i gang på sommeren.

Etter mange år tok altså UEFA kontroll over det hele, og gjorde Intertoto-cupen til en turnering for de tredje beste lagene. Litt også for de nest og tredje beste landene, som vi skal komme tilbake til. Den virkelige gulrota ved å legge turneringen inn i UEFA-systemet var at vinnerne av Intertoto-cupen fikk delta i den mer lukrative UEFA-cupen. Så spørs det om denne lokkepremien var nok til å piske fram innsatsen hos lagene, eller om sommer burde fått være sommer.

En minnerik start

Sesong 1 av UEFAs Intertoto-cup, for å si det på den måten, inneholdt mange godbiter. Bordeaux vant med intet mindre enn tre spillere som også vant VM-finalen i 1998: Bixente Lizarazu, Christophe Dugarry og Zinedine Zidane. (Lizarazu var på jobb i finalen. Gult kort i det 1. minutt, straffemål i det 2. minutt, tomålsscorer i det 10. Zidane ble utvist i det 24.) Og ikke bare kvalifiserte Bordeaux seg til UEFA-Cupen 1995/96, de gikk også helt til finalen i denne.

De første norske representantene i Intertoto-cupen var Tromsø i 1995 og deretter Lillestrøm i 1996. Tromsø tok blant annet med seg en rolig 10–0-seier mot HB Tórshavn, og i løpet av cupen brukte de norsk fotballs hittil eneste keeper fra Haiti. LSK gjorde en hederlig innsats, som kulminerte i en gruppefinale mot Nantes — som de tapte. «Hederlig innsats» føles for øvrig veldig norsk når det kommer til store idretter. Mon tro om de har dette begrepet i andre land også.

Publikumsoppslutningen på Intertoto var varierende. Jevnt over ser de tyske tilskuerne ut til å ha vært best til å møte opp. Bursaspor som enkeltklubb lå høyest, langt over de andre. De har såpass kul stadion at den må brukes. Et antall av 124 tilskuere på Kaftanzoglio i Thessaloniki, i sin tid Hellas’ største stadion, befinner seg i andre enden av skalaen.

For engelske var og er sommeren en sesongoppkjøring, og de var mye mer opptatt av å trene enn å spille kamper. Blant annet hadde lagene en sterk tradisjon for å være i Norge og spille kamper mot lokale lag fra 2. til 5. divisjon, slik jeg har beskrevet ganske grundig (for sommeren 1997) i boka Fotball på 90-tallet. Intertoto hadde de ikke lyst til i det hele tatt. Under trusler fra UEFA fikk ikke engelske lag lov til å droppe 1995-turneringen helt, men deltakelsen var langt fra halvhjertet. Knapt en aorta, knapt et halvtomt pacemaker-batteri ble lagt i innsatsen.

Klubbene gadd for eksempel ikke spille hjemme. Både Tottenham og Wimbledon spilte på Goldstone Ground i Hove, en bane som ikke engang det egentlige hjemmelaget Brighton and Hove Albion ønsket å ha, og som de vraket i 1997.

Tottenham stilte med juniorlaget sitt, med et par unntak. Viktig å få litt pondus inn i laget. De lånte derfor inn kapteinen til Barnet, en fra Northampton, seinere trener Alan Pardew fra Charlton — «and, even more bizarre, St Mirren’s David Byrne, playing for his 14th club». Dette skreiv Independent. Wimbledon stilte ikke mye sterkere, med lån fra klubber som Cambridge United og Colchester samt noen Manchester United-juniorer.

I tillegg til å ryke mot sveitsisk motstand, Luzern, som hadde den fordel at laget hang sammen, tapte Tottenham mot svenske Öster. Det var ikke nødvendigvis en god nyhet for svensker, siden mange hadde satset penger på Tottenham-seier. Markedssjefen i et svensk tippeselskap beklaget at matchen var blitt ført opp på tippekupongen. Som en husker, var tipping grunnen til at Intertoto-cupen eksisterte. Bedre ble det ikke da Köln ble for sterke og slo London-klubben (men ikke det egentlige London-laget) 8–0. «Deras uppträdande är skandalöst. De drar engelsk fotboll i smuts och vanära», het det nå fra det svenske tippeselskapet.

(A-laget befant seg faktisk på treningsleir i Sør-Sverige. Her reddet Tottenham engelsk fotballs ære, muligens, ved å stille med sitt egentlige lag i treningskamper mot Halmstad og IFK Göteborg. Vel, Tottenham tapte mot Halmstad, med Erik Thorstvedt på laget, så bra var det kanskje ikke. I 1997 besøkte Tottenham Norge og tapte blant annet mot Ski.)

Ikke engang humor i andresesongen

Opprinnelig ble Wimbledon og Tottenham helt utestengt fra Europa for klovneriet, men diverse anker endte med at England bare ble fratatt fair play-plassen som landet skulle hatt i UEFA-Cupen 1996/97. I tillegg ble England som nasjon kastet ut av Intertoto-cupen i 1996 — som vel var akkurat det de ville.

Spania og Italia fikk på sin side lov til å boikotte Intertoto-cupen helt fra starten, så det er neimen ikke lett å dechiffrere hva UEFA mente med alt dette.

Resultatet i 1996 ble dermed at fortsatte franske og tyske lag å gjøre det bra. At danske Silkeborg gjorde det bra og kvalifiserte seg til UEFA-cupen burde vært en stor motivasjon for alle skandinaver. Likevel befant interessen seg fortsatt på vent.

575 tilskuere på Olympiastadion i Stockholm gir mye ekko blant seteradene, og i byer som Tel Aviv skal det ha vært nede i 100 tilskuere. En definitiv bunnrekord skal ha blitt satt av Čukarički fra Beograd, som gjorde det dårlig på banen, og bare samlet 43 personer til siste gruppespillskamp.

I motsatt ende klarte 1860 München å samle over 20 000 på gruppespillsmatch — bare for å se laget ryke ut. Om kilden er helt troverdig for alle disse tilskuertallene, er jeg litt usikker på. Men at tallet gjennomgående var lavt, bekreftes konsekvent. Ikke minst da Norge fikk doblet sin kvote på antall lag.

Intertoto 1997

Stabæk var som kjent en ung toppklubb i Norge, og 6. plass i Eliteserien 1996 ga plass i Intertoto-cupen i 1997, noe som var klubbens første Europa-spill. Forhåpentlig det første av mange.

Ikke alle Stabæk-spillerne gledet seg til Europa-spill. «Tapet av sommerferie er den verste forsakelsen jeg har som fotballspiller», sa Lars Joachim Grimstad. «Det er ganske kjedelig når alle kameratene suser avgårde på interrail, mens du vet at du skal på trening».

Lokalavisa hadde imidlertid et tips til kameratene og andre bæringer: «for de ‘gærne’ kan det jo være en idé å legge sydenferien til Hellas rundt St.hans. Da får man samtidig med seg en intertoto-kamp». Motstanderen var Panachaiki, og treneren hadde sine tanker om hva som ville skje på den kampen: «Jeg er spent på hvordan spillerne takler det når publikum hiver stein etter dem».

Panachaiki betyr noe slikt som «hele Achaias lag» og holder til i Patras, en stor by i Hellas, men relativt ukjent for de fleste norske fotballinteresserte. Aftenposten skreiv at det var storklubben Panathinaikos som Stabæk skulle møte. Og det var muligens også planen, siden Panathinaikos kom på 5. plass i hjemlig liga, én plass unna UEFA-cupkvalik.

Siden Panathinaikos ikke gadd å stille opp, gikk plassene til Iraklis (med det entusiastiske publikumet på Kaftanzoglio!) og Panachaiki med sine 13. og 15. plasser i ligaen. (Panachaiki var tapende cupsemifinalist, om ikke annet.)

Det ble 1–1 mot Stabæk, og ikke rapportert om steinkasting. Stabæks første hjemmekamp i Europa ble en fin seier over færøyinger med 5–0, men det negative var at bare 313 personer løste billett på Nadderud. Til og med klubbens meget beskjedne forhåndsanslag på 4–800 var for høyt.

Sportslig ble Stabæks største opptur i Intertoto-cupen en 0–3-seier i andre omgang mot belgiske Genk. Bare synd at Genk satte 4 i første. Siste hjemmekamp mot Dinamo Moskva hadde derfor ikke betydning for turneringens del. Det kunne riktignok ha betydning å trene seg mot uvant og internasjonal motstand. I praksis lå spillet litt under La Manga-treningskamper i intensitet. Økonomisk var det ikke mye å få ut av kampen — med 328 tilskuere på Nadderud. Budstikka la også til: «Et stykke unna UEFA-standard var speaker Steinar Fjeld som droppet å lese Dinamo Moskvas lagsoppstilling og navnet på den polske dommeren, fordi navnene var så vanskelige». At noen så seg nødt til å argumentere for at Intertoto ikke bare var tull, forteller mye om stemningen.

Den andre norske representanten, Kongsvinger, sleit med motivasjonen. Europa var liksom ikke så gøy. Etter deltakelsen der, var spillerne «tunge og lite inspirerte». «Ikke alle spillerne har hatt en profesjonell innstilling», klagde treneren, som antydet at Kongsvinger ville trekke seg hvis de kvalifiserte seg for Intertoto igjen. Mon tro om det hadde noe med hans egen lovnad om å la reservespillere prøve seg, som om Intertoto var jevngodt med første og andre runde i den norske cupen?

En annen norsk klubb som drømte om Europa-spill, Strømsgodset, hadde en trener som fastslo at det i hvert fall ikke skulle skje i Intertoto. «Om vi får plass i Intertoto, vet jeg ikke om vi blir med. Intertoto høres helt noldus ut for meg», sa treneren.

Noldus? Hvem kunne mene det om Intertoto-cupen 1997, med resultater som Nea Salamis Famagusta — Auxerre 1–10?

1998: en forbedring?

I 1998 ble Intertoto-cupen omgjort til et reint cupspill. Cupen skulle bli mer attraktiv. Spania og Italia sendte lag, og England gadd allernådigst å stille opp denne gangen. Det ved å sende Crystal Palace, laget som hadde kommet desidert sist i Premier League.

UEFA blidgjorde også de største nasjonene ved at klubbene derfra fikk stå over de første rundene. Det betød at de norske lagene var garantert labrere motstand i første runde. Og det igjen betød at bare 162 mennesker møtte opp for å se Stabæk mot Vojvodina. Som også slo ut Stabæk.

Legger du til 15 stykk, har du tilskuerantallet som møtte opp på kampen som ble spilt i Luxembourg. Så Stabæk ble slått av CS Hobscheid i publikumsoppslutning. Riktignok kræsjet alle disse kampene med fotball-VM. Den attraktive kampen Belgia — Mexico.

Kongsvinger stilte opp i 1998 også, tross antydningene om å ikke orke. Publikum orket ikke, med 214 som så på et walisisk lag og 356 som fant FC Twente spennende på en julidag.

Og svenskene var ikke stort bedre. 243 stakkarer møtte opp på Gamla Ullevi for å se Örgryte, mens bare 111 var på ÖIS sin bortekamp på Kypros. Det var heller ikke det laveste tilskuerantallet.

Ingen skandinaviske lag overlevde andre runde. Intertoto-cupen levde i ti år til, uten at den ble regnet som noe stort mer enn feriefotball i Norge.