Haaves historier

Hvorfor er det så vanskelig med Bekkestua?

På hytta hadde jeg et Budstikka liggende. Det er allerede gammelt, fra 19. juni i år. Her står det om Bekkestuas nye gågate og det at det er lagt kunstgress i den.

Kunstgress har vært upopulært blant enkelte, men i det minste får Bekkestua et nytt uteområde som kan brukes. Kanskje en eller annen gang, i det minste. Nå, midt i høysesongen for å sitte ute, er det derimot fortsatt avstengt gjerder og et par anleggsmaskiner. Det sto det ingenting om i Budstikka 19. juni. «Arbeidene på Bekkestua blir ferdige neste uke», sto det der.

Det ble de altså ikke.

Treneringen føyer seg inn i et mønster der også entreprenøren for området rundt Mega og biblioteket har brukt altfor lang tid på arbeidet. Det har tatt flere år. Kommunen skylder på entreprenøren og entreprenøren på kommunen. Resultatet er heller ikke særlig mye å skryte av; området utenfor biblioteket som kunne vært et fint stopp for barn er goldt og døllt og uten skygge.

Bekkestua er et ganske lite sentrum med seks innfartsveier. Nadderudveien, Gamle Ringeriksvei i to ender, Bærumsveien i to ender, Bekkestuveien og Jens Rings vei. Legg også til Fagertunveien for gående. Ved samtlige av dissene innfartene har folk vært plaget med utbygginger, rivinger, veiomlegginger, trafikkdirigering og veisperringer i flere år på rad, og mer skal det bli. Det bygges kjempeprosjekter vest i Bærumsveien i krysset Gamle Ringeriksvei/Bekkestuveien. Enda et kjempeprosjekt skal opp i Frøytunveien, i tillegg til at brannstasjonen skal ombygges eller flyttes. Området rundt Mega og Presterud allé er ikke ferdig.

Den nye gågata måtte altså også sperres nesten med en gang den var blitt til. (Oppdatering, sperringa er borte, men det tok likevel tre ganger så lang tid som det skulle.)

TV2 – spåkule eller tabbe?

Det er nok litt tidlig å dele ut kongepokal allerede etter første dag av friidrett, som TV 2 gjorde torsdag kveld. Jada, Karsten Warholm er vanskelig å toppe denne gangen, men konkurransen er fortsatt åpen fram til lørdag ettermiddag. Ikke minst for damer.

Andrea Rooth løp bra, for all del, men nesten 2 sekunder bak det Line Kloster løp på forrige helg. (56,38 vs 54,57.) Line Kloster satset på 100 meter torsdag, og ble nummer to gjennom alle tider på øvelsen. Så det er også sterkt.

Det ukjente Hopalong Knut-albumet

Boka Ska-punk i Norge er på vei og kommer i 2023 på PIY Records. Kort sagt handler boka om norske ska-punkband, internasjonale ska-punkband i Norge og lytting til ska-punk i Norge. Boka kommer til å avslutte med en humoristisk del, som jeg har generert gjennom en viss velkjent AI-modell. Humoren ligger da i hvor elendig AI svarer. I denne teksten skal jeg ta for meg et svar som AI ga om ska-bandet Hopalong Knut.

Aller første spørsmål dreide seg nemlig om de fem største norske ska-punkbandene. Jeg fikk tilbake fem band, hvorav det nyeste visstnok ble dannet i 2006, flere år etter at ska-punken var død. Hva med band fra den perioden ska-punk faktisk ble spilt?

Allerede her er det på tide med en liten realitetssjekk.

Ska-punk? Nei, bare ska. Midten av 1990-tallet? Nei, slutten. Energisk og festlig? Ja, det er sant. Populære låter som «I en sjokoladefabrikk»? Det høres i hvert fall festlig ut. Kunne ikke dette passe med Hopalong Knut, da.

Svaret er nei, men på dette tidspunktet blir det nesten nødvendig å få høre en begrunnelse, eller rettere sagt hvordan AI forsvarer å framlegge slik nonsens.

«Veldig spennende sporliste» er her brukt sarkastisk. Merk at AI bruker det som unnskyldning at kunnskapen bare går fram til 2021, men som sagt har AI påstått at albumet kom ut i 1998.

Her har det skjedd noe som nesten er verre enn å finne på album og sanger ut av det blå. Tidligere i «samtalen» hadde jeg nemlig spurt om AI kunne noe om Atomic Rubber Chickens, og om Ola Geir Raftevold spilte i det bandet (hvilket han gjorde). AI kjente ikke til Raftevold da, men nå forsøkte den å lære av samtalen mens den utspant seg — AI-modellen hadde «skjønt» at Raftevold hadde ett eller annet med ska-punk å gjøre, og kom dermed opp med ideen om at nettopp han var en drivkraft i Hopalong Knut.

At AI lærer aktivt, og fortsatt tar feil, er enda mer deprimerende enn at den fyller feilstoff i hullene på temaer den aldri har lært.

Jeg ga meg ikke helt, og neste spørsmål viser at AI faktisk kunne svare noe som var riktig om Hopalong Knut.

Ja, faktisk ble det to riktige svar på rad da jeg testet AI litt:

Hopalong Knut er vel litt mindre laidback enn The Slackers, men definitivt ikke så på tuppa som Voodoo Glow Skulls var. Dermed svarte AI riktig på et ganske komplekst spørsmål. Jeg vet ikke hvorfor AI plutselig klarte å komme med noe fornuftig — etter alle de horrible feilene. Likevel er det nok bedre at mennesker svarer på også slike spørsmål selv. Man kan jo for eksempel… høre på bandene.

Følg med for å få med deg den artige avslutningen på boka Ska-punk i Norge. Og selvsagt hoveddelen av boka Ska-punk i Norge.

Jenny Jordahl leser Alle kvinners blad

Boka som ifølge tittelbladet har det krøkkete navnet Er jeg snerpet? Det beste fra Alle kvinners 1938 er ikke splitter ny, den kom i fjor, men tåler likevel å bli anmeldt. Særlig fordi anmeldelsen — kanskje til en forandring fra vanlig — er positiv. Såpass kan jeg avsløre med én gang.

Litt eddik i begeret først: Jeg er i utgangspunktet ikke Norges største Jordahl-fan. Miljøbøkene er kakofoniske og for springende til at jeg gidder å lese dem for barna mine. Ski-fi er kanskje det dårligste jeg noen gang har lest som er utgitt i Norge, et elendig plott ispedd litt coattail-riding av Follo-musikere. Men her mener jeg hun har truffet godt.

For det første er det bra at Jordahl har skaffet seg en årgang av Alle kvinners blad for å gjøre jobben. Det gir en systematisk tilnærming. Alt er lest gjennom, snarere enn løsrevne biter her og der, og fra årgangen er det plukket stoff i mange kategorier som blir kommentert og tegnet. Da unngås nettopp det springende preget som i mine øyne roter til Grønne greier-stripene.

Boka handler ikke om storpolitikk foran verdenskrigen, men om mellommenneskelig oppførsel: Hva folk mener om hverandre, hva de sier til hverandre, hvordan de omgås, hva de forventer av hverandre, hvilke verdier de har. Det å være konservativ blir satt under lupen, både den gang og for så vidt i dag. Man ser ting som ikke var verdt å bevare, og at selv de konservative i dag — inkludert de «fryktede» tradwives-ene — har bevart heller lite av de mellommenneskelige forventningene fra den gang. På den måten lærer man også litt mer om dagens samfunn av å kikke på 1938.

Hvis noen synes tegningene understreker feil poeng ved tekstene, at tegneren for eksempel tar noen ord for bokstavelig, og gjør et for stort og kanskje for billig poeng ut av dét, endrer det ikke det faktum at originaltekstene også står i boka. Disse må man også lese for å få mest mulig ut av Det beste fra Alle kvinners 1938. Og dermed har leseren fått et innblikk i hvordan vanlige folk levde og tenkte før krigen, og hvor ofte skjer det? Særlig hvis vi ser bort fra meget slette historiske romaner og historiske tv-serier?

Av denne grunn har jeg heller ikke så mye å utsette på tegnestilen. Tegningene er uttrykksfulle, og muligens anakronistiske i så måte, men igjen, de er ikke så dominerende at ikke leseren får sin egen forståelse av det innlimte originalstoffet.

Til ære for NRK som innfører terningkast i sine bokanmeldelser, kommer det et her også: terningkast 5.

Slå algoritmene i sommer

De som faller i staver over «algoritmene», på Youtube for eksempel, trenger ikke motta det som algoritmen kommer med. De kan heller motta Youtube-kanalene som står under, og som jeg forsøker å gi en kortfattet kritikk av. Se taggen Youtube-kultur for flere eksempler.

Qxir
Subs: 964 000

+
Versjon av Sam’O Nella Academy med artige videotema
Artig personlighet
Artige tegninger (!)

God opplastingsfrekvens

–

Har også endel videoer hvor jeg tenker «dette gidder jeg ikke se»

Eddy Burback
Subs: 1,49 millioner

Versjon av Drew Gooden med bedre komisk timing

–

Kan bli litt same-y humor
Har mer eller mindre slutta å lage videoer

Dream Jelly
Subs: 110 000

+
Videoene handler som regel om tilbakeblikk på barndom på 2000-tallet

En vinkling som appellerer mye til meg

–

Mangler litt komisk timing og delivery

Ikke bare hurtigskriving på SMS

Tidligere har jeg skrevet om NM i sms, verdensrekord i SMS og mange rare påstander om hvem som har verdensrekord i SMS.

Karl Jobst, som jeg også har skrevet om før, har nå gitt ut en Youtube-video om verdensrekord i hurtigskriving på tastatur. Ikke bare var Guinness-rekorden gal, men den ble sitert på en måte som gjorde den enda galere.

Videoen er vel verdt å se (!), og boka om hurtigskrivingens historie, som heter Nerds Per Minute, står nå på ønskelista. Boka må være statussymbol for ekte nerder.

Iskaffe Brasil forsvinner ikke

God nyhet til alle som liker den grønne iskaffen best: den kommer tilbake.

Norge er best i Skandinavia på iskaffe, ingen slår Tine i utvalg og pris. Starbucks er et annet merke som selges, men er dårligere både på smak og pris. Men som i hvert fall jeg har merket, er det veldig glissent i butikkhyllene og den grønne Iskaffe Brasil har ikke vært å finne på omtrent to uker.

Jeg spurte Tine kundeservice og fikk følgende svar — situasjonen høres svært besynderlig ut, men det er nå engang sånn det er:

Vi har dessverre kapasitetsutfordringer på linjen hvor det produseres IsKaffe, kombinert med at IsKaffe er ekstra populær på sommerhalvåret, har vi problemer med å møte etterspørselen for øyeblikket. Det kan føre til at IsKaffe i perioder kan være vanskelig å få tak i.
Vi arbeider så godt vi kan for å løse problemene slik at du snart kan nyte TINE® IsKaffe igjen. Det har blitt satt inn tiltak på meieriet, men det kan fortsatt ta tid før vi er helt à jour. Vi håper alt skal være tilbake til normalen i løpet av juli

Jeg lot reg-merke og spesiell rettskriving få stå som det er. «Kombinert med at iskaffe er ekstra populært på sommeren», no shit? Jeg mistenker at kapasitetsutfordringene de snakker om har relasjon til at de pumper ut literskartonger med rød, oransj og grønn variant. Det blir bra å få den grønne tilbake til slutt.

Neitack

Norske dotcom-selskaper, altså nettside-baserte selskaper, var meget høyt verdsatt i 1999 og 2000 før aksjeprisene sprakk. Et av de fremste navnene blant dotcom-selskapene var Yatack. Selskapet var tett knyttet til det nye millenniet, med navn og profil innført rett etter tusenårsskiftet. Det skyldtes en diverse emisjoner og oppkjøp, på bakgrunn av at det kanskje ikke gikk så bra med forretningsmodellen. Yatack sin forgjenger på 90-tallet var Online Club, og deres misjon var å innføre netthandel i Norge, for alt fra veddeløp til jetfly.

Denne teksten har stått her tidligere, men er nå en del av boka Innfall fra 90-tallet.

Tørket DNA (2000)

«Tørket DNA» husket jeg som en spådom fra langt tilbake, der noen mente at stoffet skulle brukes i til høyere kapasitet i filoverføringer. I minnet forbandt jeg utsagnet med et av de norske selskapene, Fast Search & Transfer eller Opticom.

Da jeg søkte opp «tørket DNA» ga det ett eneste treff i avisarkivet på NB.no, som indikerer at Opticom kritiserte teknologien. Så hukommelsen hadde rett i at det var et samband mellom Opticom og tørket DNA, men det var vanskelig å huske hvordan det artet seg. Fint vi har arkiver.

Dette var i januar 2000. Små biter DNA skulle kunne lagre det samme som milliarder av elektroniske lagringsenheter, het det den gangen. I så måte blandet også VGs journalist disketter og CD-ROM om hverandre — herlig.

Siden datamaskinene begynte å bli vanlige, har folk fantasert om blanding av biologisk skapning med kybernetikk. «Snart kan hjemmePC’en din være basert på biologi», skreiv VG den gang, og plasserte seg fint i denne tradisjonen. Nå har det gått 23 år, og jeg vet ikke om det er «snart» — trolig ikke. Men uten at jeg later som om jeg kan noenting om DNA og lagring, skriver troverdige blader også i dag at teknologien vil komme til å realiseres.

Så spørs det om det er utsagnet fra Opticom, «Vi kommer aldri til å få DNA-datamaskiner!», vi vil le av i framtida. Jeg aner ikke!

Dette var for øvrig ikke forsidesak i VG-nummeret, for der sto en annen, og legendarisk, sak. «Politianmeldt av USAs film-giganter: 16-årig norsk data-geni arrestert». Snart fikk geniet tilnavnet DVD-Jon.

Symptomer på nettavhengighet (1998)

Har du flere venner på internett enn i virkeligheten, og er antallet nettvenner over 93? Skriver du flere eposter enn ekte brev? Da lider du av webism, du er en webaholiker, rett og slett internettavhengigh.

Du kan riktignok få hjelp av en doktor. Eneste ulempen er at doktoren også lider av det samme. Fordi doktoren (i faget webitology) Austin Rhee har nettopp 93 online-venner. Utrolig urealistisk høyt, og et problem for individet og samfunnet.

Men siden nettsida for Anonyme Webaholikere har et fint bilde av en snømann, velger du å la deg behandle her likevel.