Herlig journalistikk

Jeg hadde gleden av å intervjue Norges mest særegne journalist, Håkon Gundersen, for noen år siden. Han kom inn på gammeldags journalistikk der penneføreren oppsøkte samfunnet på mer eller mindre måfå. Hva rører seg i dag? Siden også andre mennesker, til dels kjente mennesker, beveget seg gatelangs, kom journalisten i prat med dem og sakerFortsett å lese «Herlig journalistikk»

Doktorgrad på toppen av karrieren?

Er det sant at doktorgrader inntil ganske nylig var «en krone på verket etter et langt virke som forsker»? I antologien Universitetskamp som kom i 2019 er bidragsyterne særlig opptatt av hvordan forskning forflates når det vektlegges publiserings-kvantitet i engelskspråklige organer. Uten å ta stilling til dét spørsmålet beit jeg meg merke i to forfatteresFortsett å lese «Doktorgrad på toppen av karrieren?»

Jeg raser mot ordet krever

Klarer Dagbladet å lage én sak uten at de forsterker — og dermed svekker — språket ved å ty til ord som slakter, refser og raser, sjokk og skandale? Sist ute er verbet «krever». Tromsø IL er selvsagt ikke i posisjon til å «kreve» boikott av VM i Qatar, og gjør det heller ikke. IFortsett å lese «Jeg raser mot ordet krever»

Det beste med internett i 1996

Hvis du er gammel nok til å ha brukt internett på 90-tallet, vil du huske at folk hadde hjemmesider på Tripod, Geocities, Altavista og lignende, med brukernavn markert med tegnet tilde ~ (et tegn som hadde sin storhetstid da, og har tapt seg i ettertid). Internettbruk var langt framme i universitets- og høyskolemiljøene, med altFortsett å lese «Det beste med internett i 1996»

Gjøres syketransport slik fortsatt?

Jeg kom over et forbrukerprogram fra 1996 der en gammel dame som hadde brukket forskjellige bein på utenlandstur, ble hjemtransportert oppunder flytaket. I dag slipper man i hvert fall å ligge rett over en røykeavdeling, men er de øvrige elementene ved transporten like stusselige som dengang? Jeg skal ikke spoile alt. Og ja, hun haddeFortsett å lese «Gjøres syketransport slik fortsatt?»

Min kjærlighet til Biblioteksøk

… er stor. Dette er en tjeneste som norske folkebiblioteker har. Jeg fant nylig en engelskspråklig akademisk bok som jeg ville lese i. Engelskspråklige akademiske bøker er notorisk dyrt på generelle bokhandler, det vil si, generelle fysiske bokhandler har det ikke, men nettbokhandler har en del. Til lån finnes denne boka (se faksimiler under) påFortsett å lese «Min kjærlighet til Biblioteksøk»

Prøv min nye terapitjeneste

Jeg starter med å tilby terapi i mitt firma. Har du samlivsproblemer eller pengeproblemer? Går du i spinn av å vente på koronavaksine? Står stjernebildene i en uheldig stilling for nettopp deg? Book med meg og få en time med Clay Dee Terapi ™. Jeg vil på ingen måte røpe hemmeligheten bak den suksessrike terapienFortsett å lese «Prøv min nye terapitjeneste»