Per Ulv ble laget mellom 1949 og 1960-tallet. Er det riktig tid for en ny film om Per?
En ny film har i hvert fall blitt lagd, og i høstferien var Per Ulv vs. Acme mitt valg for en tur med barna på kino. Heldigvis har de sett både Per Ulv og Snurre Sprett før, for hvis ikke kunne det blitt litt vel mange referanser som gikk dem hus forbi. For oss gikk det bra, så jeg anbefaler alle å titte på litt gammel klassisk Per Ulv før man eventuelt går på kino, så de unge i hvert fall forstår litt av hva det handler om.
I denne filmen med vanlige skuespillere og Looney Tunes-karakterer tegna/animert inn, får man både enkelte innklippede klassiske scener og selvfølgelig mange referanser til tropene fra gammel Per Ulv. (Falle ned stup, male et svart hull som man så kan falle gjennom, etc.) Den viktigste tropen er selskapet Acme, og det er litt fascinerende å se en film som tar et av de sprøe premissene i tegnefilmer, og følger hva som skjer hvis man trekker logiske slutninger. I dette tilfellet har da megafirmaet Acme solgt så mange produkter til Per Ulv som har motsatt virkning av det de skal, at han nå må saksøke.
Rettssaldrama med jury, vitner og dommer tror jeg er noe barna har et minimalt forhold til fra før. De ser filmen mest på grunn av slapstick og karakterenes morsomme «mannerisms».
Det er så mangt her i denne filmen som vi ikke har noe forhold til – egentlig også selve artene: prærieulven, coyoten, eller road runner som visstnok heter løpegjøk på norsk. Et morsomt navn i seg selv. Det noen derimot har et forhold til (igjen: ikke barn), er advokatvirksomhet i Albuquerque. Herlig å få en ny runde med «reklameplakatadvokat» fra ørkenbyen.
Skuespillerinnsatsen var vel helt passe, ville vokte meg for å si «god», det er jo i tillegg norske stemmer her, og for meg var det svært merkbart at språket ikke stemte overens med leppene, men det tror jeg heller ikke barna tenkte så mye over.
