Lite kjente musikkalbum fortsetter å dukke opp på loppemarkeder, og sist ute er ZTV Dance. Et forholdsvis vanlig samlealbum med dance – som ikke søkte seg til den aller mest kommersielle delen av sjangeren, representert ved framtoninger som Rednex.
Som et slags forord skriver ZTV inni bookleten, i en «frisk, vovet» stil kjent fra skoledagbøkene – som oppfordrer ungdommer til å opponere mot autoritetene. De skal være «fluffy», og skal la Captain Hollywood Project suse inn for å befri elevene fra lekser og annet utilbørlig press.
Det var da jeg kom på en DJ som ikke lot seg presse – til å bruke ecstasy (MDMA). Han var assosiert med nettopp ZTV. En kjent DJ, til og med.
For bladet Beat (nr. 4/1995) ba sin skribent Tor Milde om å sitte og følge en dag på ZTV — denne nykommeren, musikkanalen som starta opp samme år. Dugde kanalen? Vi hopper rett inn i teksten der Milde har kommet til klokka 19 og Påls presentasjon av dance-videoer. «Han tar ikke E (for Ectasy, må vite) sier reklamefolderen vi har fått fra Z-kanalen. Med tanke på hans fremføring… kanskje han burde begynne med det?»
Jeg fant seinere referansen i en helsides annonse i Spirit (3/95).
Avfotograferinga er ikke god, men det står: «Pål Nyhus er bedre kjent som DJ Strangefruit, Norges beste og mest brukte house-DJ. Han skal, naturlig nok, presentere dansemusikk litt utenfor VG-lista, og lære oss hvordan vi kan skille klinten fra hveten i sjanger-vrimmelen. Pål tar ikke E.»
Godt å vite!
Slik house-kulturen ble omtalt i medier og på folkemunne rundt denne tida, kan jeg nemlig se for meg at den godeste DJ fikk dette spørsmålet minst en gang om dagen. Da kunne man like godt ta tyren ved hornene.
Men skal jeg begynne å benytte den samme omtalen av meg selv på baksida av mine bøker: «Morten tar ikke E»?
Haaves historier 