Da det var en nyhetssak at hele laget hadde mobil

… og journalisten lurte på om det var harry.

Nei, mobil var «på langt nær ut» i 1999. Tenk, alle hadde mobil «og flere har hengt seg på den pågående farsotten med tekstmeldinger».

Dette fant en Bodø-dame ut etter å ha bedrevet hardbarka gravejournalistikk hos fotballaget Grand Bodø.

«Det har tatt litt av på laget», kommenterte en spiller, «Det har tatt av i sommer og blitt en trend i laget. Til tider er det helt ekstremt».

Men de skulle bare ha visst. I 1999 var vi helt i startgropa for internett på mobil. WAP var tingen. «WAP? Nå som vi endelig har lært oss forskjellen på GSM og SMS?» Ja, de kunne få sagt det.

En betydelig del av artikkelen ble også brukt på å finne ut hvem som var «tekstmeldingsgeneralen». Med 60 om dagen tok Silje Vesterbekkmo tittelen. Det er egentlig imponerende, med tanke på at min Nokia på denne tida bare hadde plass til 20 meldinger i minnet. (Ja, og det var faktisk nærmere 2001.) Daglig måtte hun altså slette tre ganger så mange som det var plass til.

Verdt å merke seg er at Vesterbekkmo også var spilleren som kom på landslaget. Kanskje hun kunne ha som motto; «Jeg gir alt, uansett arena. Trening. Kamp. SMS».

Var det tull å sende 60 SMS om dagen? Ja, men i den store sammenhengen, er ikke nesten alt vi mennesker gjør og fordriver tida med, tull? Er det ikke tull å spille fotball? Var det ikke tull å skrive denne saken i Nordlands Framtid? Var det ikke tull av meg å dra den fram i dag?

Les også om NM i SMS.