Tatoveringer var ikke bare for de ville, ble det skrevet i 1910. Aksepten for tatoveringer er noe av det som har endret seg hurtigst i Norge de siste 20 årene, og var nesten eksklusivt knytta til bestemte yrker og subkulturer tidligere, men at det har eksistert lenge er det ingen tvil om. (Jeg har ikke selv tatoveringer.) For de som synes det er i overkant vanskelig å lese frakturskrift, kommer her en transkripsjon:
Tatovering i Kristiania.
Et lægevidenskapelig Vidunder.
Det er ikke bare de Vilde, som bruker den Skik eller rettere Uskik at tatovere sig, skriver «V. G.» Den er mærkelig nok ogsaa utbredt i ikke liten Grad her i Kristiania — særlig blandt de saakaldte «Tjommy-Gutter» og vor Bys Apacher. Tatoveringen brukes mest paa Arme og Bryst og fremstiller forskjellige, ofte temmelig store Figurer som Kvinder, Hjerter med Piler, Slanger, Løver eller ogsaa Navnet paa Vedkommendes Kjæreste.
En Læge ved Ullevaals Sykehuse har optat en stor Mængde Fotografier av sine Pasienters Tatoveringsbilleder, og de viser, at Tatoveringskunsten i Kristiania staar meget høit.
Den mest tatoverte av alle Kristianensere er forresten en forhenværende Fange fra Alershus. Hele hans Hud helt op til Halsen er ganske optat av Tatoveringsbilleder, og han betegnes av Lægerne som et sandt Vidunder, som kan fortsætte at leve med et saadant Legeme. Tatoveringen hindrer nemlig i høi Grad Huden fra at respirere, og det er jo i Almindelighet en absolut nødvendig Betingelse for Livets og Sundhetens Bevarelse.
Haaves historier 