Kryssordkongen

Det er flott med litteraturens høyrebacker, litt ufeirede bidragsytere til at vi opprettholder og foredler vårt språk, formidling og kommunikasjon. Oversettere tilhører denne gruppa. De bør mer fram i lyset, og jeg har hatt et par intervjuer med oversettere på denne sida. Videre har vi de som oversetterne kan konsultere, nemlig ordbokforfattere, leksikografer. De får sjelden et klapp på skulderen — ordbøkene er liksom bare der. Og i dag skal handler det om kryssordkongen. Det vil si: det finnes nok flere, men den fremste kryssordkongen på 90-tallet skal ha vært Jarle Schwach.

Jarle Schwach

Jarle Schwach var et navn som dukka opp da jeg prøvde å finne ut mer om kylkun. Dette kortlivede kallenavn på store kyllinger som oppsto før jul i 1995, var allerede i 1996 på plass i Schwachs kryssordbok. I dag står ordet også i ordboka NAOB, trolig 15–20 år etter at det altså ble registrert av Schwach. Så hvem var Jarle Schwach?

Jarle Schwach var kryssordkongen, ifølge episode 1016 av Norge rundt. Her, mellom segmentene «Rattkjelkegutta» og «Lang barnetegning», fikk Schwach besøk av NRKs distriktsteam i sitt hjem i Porsgrunn. (Barnetegninga var forresten «en hyllest til Golfstrømmen». Ved første øyekast leste jeg «en hyllest til Golfkrigen»!)

Som en ser av skjermbildene, hadde Schwach produsert både kryssordbøker og kryssordleksikon. Kryssordbøker er bøker med tomme kryssord folk skal løse, mens kryssordleksikon inneholder ordene som kan være svarene.

Schwachs leksikon ble oppdatert flere ganger, og det kunne ikke være noen liten jobb. Man må jo følge med på ord som brukes og dukker opp. Så har man kanskje 750 000–760 000 ord i leksikonet fra før, som Schwach oppga som tall, samtidig som man må prøve å holde orden på hva som sto i leksikonet fra før og ikke.

Schwach begynte da han var 13 år. På den tida skreiv han ned ord han hørte for første gang, og bygde etter hvert opp en ordsamling fra scratch. Som han skreiv selv: hobbyen fra 1953 var «noe så spesielt som en systematisk innsamling av ord«. Fra 1963 produserte han kryssord. I et intervju står det at Schwach opererte med sju vanskelighetsgrader.

Det første kryssordleksikonet brukte Schwach intet mindre enn 38 år på. Boka fra 1991 fikk raskt flere spinoffs.

Kryssordkonger er ikke de som sitter stille og venter på at gode ting skal skje. Etter å ha begynt å gi ut på Mortensen forlag, tok Schwach med seg hele samlinga til Grøndahl Dreyer. Her stoppa det på 360 572 ord i bokji. Forordet redegjør for at samlinga stopper på ord av 12 bokstavers lengde (15 var grensa året før), men at dette er akkurat det målgruppa trenger. De som produserer kryssordene har gjerne ikke ubegrensa med boltrerom, noe som gjør det uvanlig med lange ord. Litt fortjent selvskryt er det også plass til:

Alle tre kryssordbøkene er blitt en kjempesukses; de to første er utsolgt fra forlaget, men den siste boken er fortsatt å få tak i. Suksess har det også vært med Kryssårboken ’97 full av oppgaver, og med oppfølgeren Kryssårboken ’98. Forfatteren mener suksessen skyldes hans nitide samling av ord i 44 år uten stopp, videre hans nøyaktighet og innsikt i de spesielle emner og ord som har fått sin plass i boken,. Ikke minst hans erfaring som mangeårig kryssordforfatter har hjulpet ham å se manglende kommende ord og emner.

Forfatterens gode evner førte videre fram mot det første tobindsverket, som kom på Cappelen i 2000. Uttrykket «double down» på engelsk, som betyr å gå for dobbelt i stedet for kvitt, gjennomføres her bokstavelig. 763 697 ord var nå med. Ett eller annet skjedde med publikumshensynet og det praktiske hensynet; nå var det bare å la alle sluser og diker briste. Bokstavgrensa kunne økes til 17 og ordene på 17< bokstaver kunne trykkes i et vedlegg.

Unike ord er jo ikke alt sammen. Mye går igjen. Kylkun står i 1996 under dyr, fugl, husdyr og nyttedyr. (Men ikke under mat.)

Jeg skulle gjerne intervjua Schwach nå, men finner ingen informasjon. Jeg vet ikke engang om han er blant oss lenger. Tidligere fikk han jevnlig presseomtale i fødebyen Drammen og sitt nye hjemsted Grenland. Da fikk også typografene kvesse sine arbeidsredskaper, her fra Porsgrunns Dagblad i 1986 (det glapp litt for typografen da etternavnet skulle inn):

Presseomtalen gikk også inn på personen bak arkflakene. Blant annet omtales en lang interesse for hesteveddeløp, noe som reflekteres i kryssordbøkene der 17 individuelle hester listes opp under oppslagsord som «Vinner av Biri Oppdretningssløp».

Men det var ikke bare dans på rose (blomst, busk, cellist, filmtittel, kulestøter, løper, maler, revyartist og «verk») som kom fram. Drammens Tidende skreiv at Schwach vokste opp «på det beryktede ‘Herthas Flak’ på Åssiden», og dessuten at «han er født deprimert». I 1996 sto han fram som eks-alkoholiker, som seinere også ble slått opp i et portrett i VG. I tillegg til kryssordkonge var han altså foregangsmann for åpenhet om psykisk helse.

Som snacks i de første kryssordheftene Schwach lagde, fant man blant annet intervju med kryssordløsere som Aud Schønemann! Men ingen trær vokser inn i himmelen, heter det. Ikke alle spirer blir engang til busker. Jarle Schwach’s kryssordmagasin på Hubro forlag finnes det bare ett hefte av i Depotbiblioteket.

Villa Thrap Wahl og Daniel Danielsen

Men Jarle Schwach er ikke den eneste som er en slags kryssordkonge, for ikke å si kryssordmonark.

Ifølge Laurits Killingbergtrø i tidsskriftet Lexico Nordica var det ei dame som gikk foran på dette feltet. Villa Thrap Wahl ga ut kryssordbok i 1956.

Deretter var det visstnok ingen som så behovet, eller orket, å utbedre eller oppdatere den på mange tiår. Selv om 60-tallet kom og vi fikk mange nye ord, jeg nevner i fleng: hasj… ja noen flere var det vel.

Ifølge Killingbergtrø ble arven først tatt opp av Daniel Danielsen i 1984. Det kan nok med fordel faktasjekkes, og Villa Thrap Wahl har så morsomt navn at hun fortjener mer oppmerksomhet når tida tillater det. Det er ikke tid til det nå, ei heller til et dypdykk i Daniel Danielsen.

Men han må bli nevnt, for Danielsens verden var noe utenom det vanlige. I hans kryssordleksikon var det mange tenkelige og utenkelige oppslagsord. Premisset for ei kryssordleksikon er vel først og fremst at ordene skal være brukt eller skal kunne brukes i kryssord, men her var det opptil flere ord en sjelden har sett. Da vi satt og kikka i Daniel Danielsens kryssordleksikon for et par tiår siden — var vi nerder, sier du? — prøvde vi da også å finne de mest komiske løsningsforslagene.

Slike var ofte å finne under oppslagsord som «dum person», hvor jeg slo opp i enda et kryssordleksikon, et skrevet av Tormod Ropeid. Det var ikke alle disse ordene som sto i Donald Duck-blader fra 80-tallet (men noen sto der). «Grasnaut» var et av dem som jeg valgte meg ut, tok med til skolen og kalte noen for. Det gikk greit fordi ingen skjønte ordet.

Jarle Schwach var derimot en høvisk mann. I Det store blå kryssordleksikon fra 1996 kan man verken slå opp på skjellsord, hånsord, dumrian, dustehue eller dummepetter. Ikke engang dum.

Schwachs bibliografi

Mortensens store kryssordleksikon. Mortensen, 1991
Mortensens kryssordleksikon for reise og fritid. Mortensen, 1992
Kryssordløserens store synonym- og fremmedordleksikon. Mortensen, 1994
Det store blå kryssordleksikon. Grøndahl Dreyer, 1996
Synonymordbok og fremmedordbok for kryssordløsere. Grøndahl Dreyer, 1997
Cappelens kryssordleksikon, to bind. Cappelen, 2000
Kryssordspesialisten. Orion, 2003
Synonymleksikon. Orion, 2003
Fremmedord og sjeldne ord i kryssordform. Orion, 2007