Tidligere skreiv jeg om komiske dirty annonser i Dagbladet i 1993. Mitt anliggende var den språklige oppfinnsomheten for å gjøre det dirty litt mindre dirty slik at det kunne trykkes. Avisa bestemte seg for å slutte med disse annonsene i september 1993, da de sikta seg inn på et mer kultivert publikum, men noe endelig punktum for sexannonser kom ikke før i 2006.
Da het det at sexannonsene hadde degenerert. Nå var de bare platte og dumme. Dagbladet skulle være liberal og litt (salong-?)radikal, og trykke sexannonser kun når samfunnet så ned på det. Når det var blitt for åpent, hadde ikke annonsene noen misjon lenger. Argumentet har sikkert noe for seg, men deretter begynte de på en liten historikk som passer til deres gamle slagord :Alltid foran.
Dagbladet har sagt eksplisitt at de ser på tampongannonser som forløper til sexannonser. Ja, det dekker samme område på kroppen, som har vært «forbudt» å nevne til tider. Men hvilke tider? Dagbladet hevder at begynte å annonsere for 70 år siden, altså rundt 1936, eller «før andre verdenskrig» som det het. Dette var «grensesprengende». Etter at tampong-grensene var sprengte, fulgte avisa opp med å «akseptere» prevensjons-annonser.
I denne sammenhengen er det teksten ovenfor jeg forholder meg til — hva historikerne har skrevet om Dagbladet har jeg ikke slått opp. Men det som sto i 2006, er åpenbart historie-revisjon. Jeg har lest talløse aviser fra mellomkrigstida og har da sett mange annonser for intimprodukter der. For eksempel er jeg temmelig sikker på at en av publikasjonene var Klassekampen på 1910-tallet. Betyr det at arbeiderbevegelsens presse slo Dagbladet med 20-25 år?
Jeg måtte gjøre et visst forsøk på å dykke ned i dette, om enn noe usystematisk. Man må bare vite hva man skal se etter. Og det man skal se etter er «hygieniske artikler» eller «gummiartikler», det som Dagbladet «aksepterte» etter krigen en gang. Her er noen eksempler fra 1930-tallet:
Arbeideravis 1931, her tok jeg også med annonsen til venstre siden den passa så bra.
Arbeideravis 1934. Her kan man notere seg merkevarenavnene. Franske navn, «Gentleman’s Friend» og «primadonnakort» øverst, antikke merkenavn i midten og norske innslag («Folke-Theater») nederst. Hvor ble det av kondom-merkene Folke-Theater og Hvitt Kors?
Borgerlig avis 1933, ja jeg sa borgerlig, konservativ. Sågar Aftenposten, som dagbladfolka tror at var deres rake motsetning. Men også Aftenposten reklamerte. Øverst ses den tyske merkevaren Fromms Act, og annonsen under, understreker igjen at også kvinnenes produkter var med.
Og det er ingenting, det, for vi kan også gå tilbake til før første verdenskrig og finne reklamer i både Aftenposten og i en av Norges desidert mest konservative byer.
Først Aftenposten igjen, deretter en sørlending som averterte i lokalavisa i Egersund, byen som har sekter som «De sterkttroende».
Hva så med Dagbladet ? Det første treffet jeg får på annonse for «gummiartikler» er i 1923, «hygieniske artikler» samme år. (Her kan det være problemer med selve søket, men jeg finner ikke noe tidligere treff ved for eksempel å søke på andre kodeord som «diskret«.) Det var selvsagt ikke like lett å få tak i intimprodukter dengang som nå, og stor åpenhet om temaet var det ikke, men det ble heller ikke innført av Dagbladet.
Grensesprengende siden 1936 — yeah right!
Haaves historier 