Tidligere skreiv jeg om komiske dirty annonser i Dagbladet i 1993. Mitt anliggende var den språklige oppfinnsomheten som annonsørene tok i bruk for å gjøre det dirty litt mindre dirty, slik at dette kunne trykkes. Dessverre for disse annonsørene bestemte avisa seg for å slutte med disse annonsene i september 1993, da de sikta seg inn på et mer kultivert publikum. Et endelig punktum for sexannonser kom seinere, i 2006.
Da het det at sexannonsene hadde degenerert. Nå var de bare platte og dumme. Dagbladet skulle nemlig være liberal og litt (salong-?)radikal, og trykte sexannonser kun når samfunnet så ned på det. Når internett hadde gjort sitt inntog og hele bransjen var blitt for åpent tilgjengelig, hadde ikke annonsene noen misjon lenger, argumenterte avisa. Argumentet har sikkert noe for seg, men i forlengelse av nyheten om at annonsene skulle bort, begynte Dagbladet på en liten historikk som passer til deres gamle slagord :Alltid foran. De skrøt av at avisa hadde vært en pioner for åpenhet.
Dagbladet har sagt eksplisitt at de ser på tampongannonser som forløper til sexannonser. Ja, det dekker samme område på kroppen, kan man si, og ja, dette området av kroppen har vært «forbudt» å nevne til tider.
Men hvilke tider?
Dagbladet hevdet i 2006 at de begynte med intime annonser for 70 år siden, altså rundt 1936, eller «før andre verdenskrig» som de også kalte det. Dette var «grensesprengende». Etter at tampong-grensene var sprengte, fulgte avisa opp med å «akseptere» prevensjons-annonser, som det står i utdraget:


I denne sammenhengen er det teksten ovenfor jeg forholder meg til — hva historikerne har skrevet om Dagbladet har jeg ikke slått opp. Og det som sto i 2006, er åpenbart historie-revisjon. Dette trenger man ikke noe spesialstudium for å finne ut — det holder med et generelt innblikk i perioden. Jeg har lest talløse aviser fra mellomkrigstida og har da sett mange annonser for intimprodukter der. For eksempel er jeg temmelig sikker på at en av publikasjonene jeg hadde sett anonser i, var Klassekampen på 1910-tallet. Betyr det at arbeiderbevegelsens presse slo Dagbladet med 20-25 år? Jeg måtte gjøre et visst forsøk på å dykke ned i dette, om enn noe usystematisk. Man må bare vite hva man skal se etter. Og det man skal se etter er «hygieniske artikler» eller «gummiartikler», altså det som Dagbladet skrøt av at de «aksepterte» rundt andre verdenskrig en gang. Men her er noen eksempler fra 1930-tallet:
Utstillingsobjekt #1, arbeideravis 1931. Åpen annonsering for «hygieniske artikler for kvinner». Her tok jeg også med annonsen til venstre siden den passa så bra — med sine synder og laster.

Utstillingsobjekt #2, arbeideravis 1934. Her kan man notere seg merkevarenavnene på prevensjonsmidlene. Franske navn, «Gentleman’s Friend» og «primadonnakort» øverst, antikke merkenavn i midten og norske innslag («Folke-Theater») nederst. Et viktig spørsmål for samfunnet; hvor ble det av kondom-merkene Folke-Theater og Hvitt Kors?


Utstillingsobjekt #3, borgerlig avis 1933. Ja, jeg sa borgerlig, og kan legge til konservativ. For det sto i Aftenposten, som dagbladfolka tror at var deres rake motsetning. Men også Aftenposten reklamerte, og annonsen trengte slett ikke være diskret heller. Øverst ses den tyske merkevaren Fromms Act (jeg vet ikke om det har noe å gjøre med Erich Fromm). Neste annonse understreker igjen at også kvinnenes produkter var med.

Og det er ingenting, det, for vi kan også gå tilbake til før første verdenskrig og finne reklamer i både Aftenposten og i en av Norges desidert mest konservative byer.
Utstillingsobjekt #4, er Aftenposten igjen, og nå fra 1910. Deretter kommer Utstillingsobjekt #5 med en sørlending som samme år averterte i lokalavisa i Egersund, byen som har sekter som «De sterkttroende». Det lønte seg nok å komme utenbys fra for å sette inn en slik annonse, og her er det snakk om diskresjon både i tjenesten det annonseres for og i utformingen av annonsen, men på trykk sto det like fullt.


Hva så med Dagbladet? Ikke overraskende var det annonser også lenge før 1936. Det første søketreffet jeg får på annonse for «gummiartikler» er i 1923, «hygieniske artikler» samme år. (Her kan det være problemer med selve søketeknikken, men jeg finner heller ikke noe tidligere treff ved for eksempel å søke på andre kodeord som «diskret«.)
Det var selvsagt ikke like lett å få tak i intimprodukter dengang som nå, og stor åpenhet om temaet var det ikke, men åpenheten ble heller ikke innført av Dagbladet.
Grensesprengende siden 1936 — yeah right!