Bon-Bon er et dansk godteri som gjerne figurerer i mimrespalter. «Hvor ble det av?» Vel, det finnes faktisk fortsatt. Men det var litt mer virak rundt det før. Krav om forbud, for eksempel.
Det var i sin tid godt gjort å varemerkeregistere Bon-Bon, et ord som bare betyr godteri. I Norge var bonbon særlig kjent som det tyske ordet for godteri som tyske soldater ga bort til barn under krigen. Sier navnet ingenting, kan du friske opp minnet her: http://snackstage.blogspot.com/2012/09/verdens-kuuleste-godteri.html
Bon-Bon-navnet er for så vidt mindre kjent enn merkenavnene på posene, som gjerne fikk «vovede» navn. Navn etter det som godteriet så ut som. Det skulle være barnslig, gjerne underbuksehumor og på samme tid relatert til dyr (!)
Derfor ble det gjort forsøk på å forby Bonbon-posene. En nordtrønder klaget dem inn til sine lokale forbrukermyndigheter, som brakte saken videre til en slags forbrukerdomstol (Markedsrådet). Det norske distributørselskapet fant ikke tid til å møte opp. De fant det kanskje for tåpelig å sitte og forsvare godteri med påklagede navn som Hundeprutter, Tissemaur og Store pupper. Distributøren hadde imidlertid fått en uttalelse fra en psykolog, som blant annet sa at det «er helt utelukket at navnene på disse Bon-Bon-posene vil skade/hemme/forstyrre barns utvikling».
Klageren mente at de ville skade/hemme/forstyrre barns utvikling:
«Det skal utvises spesiell aktsomhet når markedsføringen retter seg mot barn. Det skaper forvirring i barns begrepsverden når gode ting benevnes med navn som beskriver noe helt annet. Ihvertfall gjelder dette for barn som kommer fra vanskeligstilte hjem, der ikke voksne gir barna de rette korrektiver. Markedsføringen av disse godteposene har også en etisk side.
Grenseoppgang overfor tabuområder er en viktig del av barns utvikling. Barn vil i en periode av barndommen prøve å sprenge grenser ved å si tabubelagte ord. Når voksne kommer inn på denne arenaen, er det som å ta fra barna en lek. Det blir også vanskelig å sette grenser for hvilke hesligheter og halvpornografiske benevnelser som skal tillates.
Klager mener at disse godteposene ikke er morsomheter som kan tillates overfor barn».
Kort sagt mente Markedsrådet at barn ikke tok skade av dette, og at humor i markedsføring kunne strekke grensene noe lenger enn vanlig.[1]
[1] Markedsrådets vedtak, 1990–1993, s. 198-
Haaves historier 