Lidenskapelig, men med piano

Hva er den største forskjellen mellom debatten om seksualundervisning i 1950 og 2021? Det er at før debatten i 1950 ble klaveret traktert av Tore Sinding som spilte sine egne komposisjoner Sonatine og Mot ballade. Etter at den klassiske musikken var ferdig, var synspunktene til forveksling like mye av det man møter i dag.

Scenen er et folkemøte i Bærum med debatt om seksualundervisning. To personer skulle innlede, Alex Brinchmann og lærer i faget Sonja Wangerud. Etterpå ble ordet tatt av såvel personer i relevante yrker, som herr og fru det og det.

Brinchmann var lege med barnesykdommer som spesialitet og underviste ved Rosenvilde (i tillegg til mye annet). Brinchmann mente at lærere i dette emnet måtte ha både «etiske og moralske forutsetninger» samt «personlige og menneskelige egenskaper» på plass. Egentlig kommenterte han ikke skoleundervisningen så mye. Brinchmann var like opptatt av læren som ble spredt hjemme. Han hadde tiltro til at den nye foreldregenerasjonen i 1950 (det vil si foreldrene til sekstiåtterne) «ser seksualdriften som en naturlig funksjon og hvis foreldrene selv ikke forstår dette eller blir lært opp til å forstå det, vil barna uvilkårlig få en grumsete oppfatning av seksuallivet».

Å lese hans ord er som å lese Anna Fiskes bok Hvordan blir en baby til. Når barna begynte å spørre hvor de kom fra, mente Brinchmann det var naturlig at mor lot «barnet få se den ytre fødselsvei. Vi må ikke ha moralsk nedvurdering av visse organer – fremforalt ha for øyet at organene er naturlige også fra et barns synspunkt. Naken frimodighet innen hjemmet er også sundt og bra for de små». Brinchmann «advarte også mot å ha religiøs innblanding i seksuallæren. Onani er ikke syndsbetonet».

Pastoren i Østre Bærum hadde ifølge lokalavisa det «friskeste» frasparket. «En lege har ikke kompetanse til å uttale seg om hva som er synd, det sorterer ikke under legestanden». Pastoren «minnet dr. Brinchmann om at det var politiforbud for ubluferdig opptreden».

Nå har jeg for så vidt ikke fått med meg at noen har opponert mot Anna Fiskes nevnte bok. Men hvis de gjør det, er det antakelig i tradisjonen etter nevnte pastor.

Tittelen på avissaken var «Lidenskapelig forplantningslæremøte på Stabekk». Referatet sluttet slik: «Møtet varte i 3 stive klokketimer».

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere liker dette: