Møt Axel Irgens Bergh Møller

Axel Irgens Bergh Møller bodde på Stabekk og startet I. B. Møller kjemisk fabrikk i 1915, Keramosfabrikken i 1930 , begge disse i Oslo, Møller og Ringstad kjemisk fabrikk i 1952 i Sandvika sammen med Ole Marius Ringstad. Han skreiv også dette:

Like før jul utga jeg en artikkel i Årbok for Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus om Sandvika Papirindustri. Dette var navnet som Keramosfabrikken fikk etter noen år, da I. B. Møller var ute. Han var en særegen type rent politisk.

Møller fikk Keramosfabrikken flyttet til Bærum. Grunnen kan ha vært politisk. I hvert fall hvis vi skal tro en krangel i Arbeiderbladet i 1933. Bladet omtalte fabrikken i Oslo og mente at der var «meget slette» arbeidsforhold, «praktisk talt ubegrenset» arbeidstid med masse overtid, lav lønn og at «arbeidslokalene skal være slette». På toppen av det hele nektet Møller arbeiderne å organisere seg eller snakke med fagorganisasjonen, mente Arbeiderbladet (noe Møller benektet). Bladet forventet ikke mer av en arbeidsgiver som «tilhører Dybwad Brochmanns politiske sekt».

Hva betyr Brochmanns sekt? Jo, at Møller stilte opp i stortingsvalget i 1933 som andrekandidat i Akershus for Samfundspartiet, blant annet med hensikt å innføre fundamentalistisk kristendom. Valget foregikk jo i kjølvannet av blasfemidebatt og teaterstykket Guds grønne enger. Norges kirkelige landslag spurte derfor stortingskandidater om de ønsket lovendringer for å innskrenke skilsmisser, sørge for at «Gud ikke må bli fremstillet ved nogen offentlig forestilling» og ikke minst dette: «Vil De medvirke til at gjeldende lov og rett effektivt håndheves og at vårt lands rettspleie skjer på en helt upartisk og rettferdig måte?». Møller svarte på det sistnevnte spørsmålet:

«Da gjeldende lov og rett for tiden brukes til å forsvare og ‘kristne’ ågervirksomhet, offentlig tyveri, nødsarbeide under norsk flagg, tvangsauksjoner og tvangsorganisasjoner, organisert mord og organisert løgn, samt til beskyttelse av offentlig ubevisst svindel og lek med folkets fantasi og følelser, og da også ‘lov og rett’ på mange andre måter brukes til å kaste ‘rettferdighetens skjær’ over allslags satanisk uvesen og autorisert djevelskap, så vil vi med alle ærlige midler bidra vårt til å røke alle antikrists håndlangere ut av den offentlige rettspleie, moral og folkeopdragelse».

Dette var det jeg visste da jeg altså publiserte artikkelen i årboka. Den er dessverre ikke online ennå, så du får enten låne tidsskriftet eller bare drømme hva artikkelens innhold kan være. I artikkelen står også alle kilder. (Forresten, når det er glatt på veiene holder det ikke å si 1001, 1002, 1003 til bilen foran – da kan du si «Årbok for Arbeiderbevegelsens historielag i Akershus».) Under andre studier dukket altså I. B. Møller opp igjen med bidraget som står i faksimile ovenfor, funnet i Nationalt Tidsskrift 5/1926.

Publisert av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: