Viktig leting etter dokumenter

I dag vil jeg hylle en historiker. Og med-bæring, for øvrig, og jeg snakker da om Hilde Henriksen Waage.

Hyllesten gjelder først og fremst at VG nå nærmest har hatt en føljetong om dokumenter fra Osloprosessen, dokumenter som har vært borte og som Waage har etterlyst. Hvor mange klarer å holde en sånn serie oppslag gående, og dermed øke interessen for at forskere skal ha tilgang på kilder – som høres tørt ut, men som er livsgrunnlaget for historikere?

Mange mener mye om Midtøsten og Norges rolle der, færre har satt seg ned for å lese kildene til det som har skjedd, og Waage er altså sentral der.

I tillegg kommenterer hun jo fortløpende det som skjer langt utenfor arkivboksenes verden, altså i den harde virkeligheten, blant annet med en markant uttalelse om regimeskifte i Iran relatert til «å tro på julenissen». Altså naiv ønsketenkning. Jeg stiller meg bak at å tro på et gjenopprettet kongedømme i Iran virker passe fjernt. (Se også https://haavehistorier.com/2026/01/15/iran-interessant-kilde/)