Vi har noen store nettaviser, og noen mellomstore nettaviser. Dagsavisen er en av de sistnevnte. De går litt under radaren, men en dag jeg bladde nedover, la jeg merke til noen tydelige tendenser. Her kommenterer jeg vinklingen på sak etter sak etter sak på forsida av Dagsavisen på formiddagen 6. mars, og danner meg et helhetsinntrykk. Hva er det Dagsavisen er opptatt av, og hva slags verden mener de vi lever i?
Sakene er med lenke, kommentaren står direkte under. Søk på konklusjon for å hoppe rett til den.
Portrett: Eva Joly. Slik kan vi unngå kameraderi. Nå er det på tide med oppvask
Førstesak er et portrett av en kvinne på 82 år. Det er demografisk spenstig, og å sette portrettsjangeren øverst er også spenstig.
Ap og LO: – Vårt svar er mer samarbeid
Trepartssamarbeidet er viktig for oppbygningen av samfunnet og det er bra at Dagsavisen dekker stoffområdet. Samtidig er kritikk av Arbeiderpartiet noe man burde etterlyse. Dette tiåret så langt har ei rekke topper i både Ap og Lo vist seg som altfor selvgode og maktvante.
Anklager Venstre for løftebrudd: MDG etterlyser lobbyregister i Oslo
Viktig å vite hvem politikerne påvirkes av, derfor et lobbyregister, men saken illustrerer to tendenser vi skal se langt mer av: (a) kjekling mellom partier (b) ønsker om mer byråkrati: kriterier, målinger, tilsyn og rapporter.
Meninger: Kari Kristensen Ikke skyld på alenemora som handler på Temu
Fast spaltist. Slapp vinkling, debattanten skyver en figur (alenemoren) foran seg og refererer til det etter hvert så forslitte «påføring av skyld og skam». Ofte lurer jeg på hva konstruktivt som kommer ut av de mange skam-debattene (flyskam, kjøttskam, hamstreskam under pandemien osv.) og at vi hele tiden oppfordres til å «kjenne på» dette.
Kan dom om deltid endre arbeidslivet?
Juridisk oppbygning av samfunnet er også riktig, men dette utgjør også et rop om mer regulering, et juristenes samfunn. Samleoverskriften følges opp av et knippe saker som henger sammen:
Kommentar: Kjell Werner. Frivillig deltid må ikke belønnes
Debatt: Christopher Beckham. Werner tar feil om historisk viktig dom
Overskriftsmessig er det uklart. Til Werner, hvem har sagt at frivillig deltid belønnes? Hva er problemet? Hva er poenget?
Debatt: Henriette Jevnaker: Dommene har slått fast at deltidsansatte diskrimineres
Diskriminering, da grenser det mot hatkriminalitet å holde seg med deltidsansatte. Offerrolle.
Ap i storbyene: – Høyre kjører knallhardt på kutt i velferd
Parti-kjekling. Når det er sagt: analyser av forrige valg viser at det var effektivt for å skaffe seg velgere. Det svart-hvite er en grunnleggende menneskelig måte å tenke på. Men noen spennende debatt blir det ikke. Svaret fra Høyre blir uvegerlig: «nei, det gjør vi ikke. Og forresten, så gjør dere…»
Bruker kristen tro mot republikanerne: – Han kan bli ubehagelig å møte
Om en ny aktør i amerikansk politikk. Fare for å farges av ønsketenkning: den norske pressens «vi» vil at utfordrerne til Maga skal gjøre det best mulig, og overrapporterer derfor deres sjanser.
Kommentar: Kathleen Buer Alt koker ned til ett spørsmål
Om Høiby-rettssaken. Dagsavisen satser ikke på kvantitet, kommentatorene i Dagbladet og VG må på sin side mene noe hver eneste dag, og man ser at noen dager er det mindre kjøtt på beinet enn andre.
Kommentar: Sigrid Bonde Tusvik Vi må få de gamle inn i skolen
Aner ikke hva dette skal henvise til, og om det er humoristisk eller seriøst.
Zelensky som illustrasjonsbilde, og det er greit å ha noe om stor og langvarig sak. Handler vel om vi klarer å ta innover oss Ukrainas lidelse, over fire år ut i krigen. Hvem i politikken står last og brast med «krefter vi liker å sammenligne oss med»?
Meninger: Torbjørn Færøvik Iran blir ingen lett match
Iran er aktuelt og er heller ikke noe forsida er overfylt med. Vinklingen motvirker ønsketenkningen jeg nettopp nevnte – fordi T.F. minner om at et regimeskifte ikke lar seg gjennomføre uten videre.
MDG og Sp åpner for å la barn jobbe mer: «Ren og skjær høyrepolitikk», raser Ap
Nå begynner antallet saker om parti-kjekling å bli påtrengende, og argumentasjonen («rasingen») framstår som ren demagogi. «Det er høyrepolitikk». Hva slags argument er det?
Alexander Kielland-ulykken: – Forventer en rettferdig erstatning
Juridisk-byråkratisk vinkling, hvor noen skal motta noe. Ingen av enkeltkravene er urimelige.
Professor: – En krig for at Trump skal bli sittende
Iran: Ny israelsk angrepsbølge
Her kom det mer om Iran, en årsaksanalyse, en ren hendelsesnyhet og en fra det vi kan kalle «det glemte perspektiv».
Storebrand-økonom om Iran-krigen:
Akkurat hva han mener, falt ut, men et økonomisk perspektiv er også greit å ha med.
Nuuk-ordfører: Klar beskjed til Trump: – Dette skal du respektere
Jeg tror ikke ordføreren i Nuuk på 20 000 har makt, så den direkte tiltaleformen er lite effektiv i dagens politiske klima. Selvfølgelig er det eneste humane å høre på de berørte, men «respekt» er ikke et argument som kommer til å ha avgjøre denne saken.
Forfatter Thomas Korsgaard: – Nå har vi et samfunn med A-lag og B-lag
Dagsavisens Store Fortelling om Norge. Her må det inn skattebyråkrater og andre byråkrater.
En avsløring som er initiert av pressen. Jeg føler meg ikke veldig berørt, men kanskje noe som kan endres. (Med nye regler og rutiner.)
Musikk Erik Johannessen, for svingende!
Konsertanmeldelse Overkompensert moro
Endelig litt kulturdekning. Jeg synes vanligvis at Dagsavisen har en litt ukritisk vinkling på musikk, alt som gis ut av (a) norske artister og (b) trauste artister av Springsteen-typen, er så fint og bra – når realiteten er at majoriteten av det som gis ut i løpet av et år, er helt middelmådig. Hva vil huskes om 10 år, og stå igjen som kvalitetsverker? Hva resonnerer og går ikke straks i glemmeboka (den boka må være tjukk)? Man skriver for en veldig definert målgruppe, da, en «voksen» målgruppe. De som faktisk støtter utsagnet om at CC Cowboys har «evnen til å fornye seg». De yngre generasjonene synes ikke at dette er ny og frisk musikk.
Pensjon: Bare et fåtall har de beste fripolisene
Ja vel, har de det. Fripolise vet vel ikke alle hva er? Henvender seg til de heller gråhårede. Klikkes på av nytte mer enn interesse.
Klima: Slår tilbake mot egen bransjetopp: – Helt uaktuelt
Kryptisk, inviterer ikke til å lese. Klima framstår mest som noe noen topper kan kjekle om, og kommer ingen vei.
Reagerer på sykehjem-gransking: – Jeg ble oppriktig sjokkert da jeg leste saken deres
En sak som ikke kan forbigås i stillhet. Byråkratisk innpakning. Kommer mer nedenfor.
Holmenkolbanen: Fra byen til vintereventyret i marka
Tvangsskolen for jenter på avveie
Kristiania i krise: Kampen mot utvandringen
Den nifse nissen på Waisenhuset
Straffangene som laget Stortingsløvene
150 år med skinner i byens gater
Disse sakene ligger i en horisontal rull, tre er synlige i utgangspunktet, og så kan man bla seg bortover. «Tigerstaden»-saken virker forslitt, og løvene foran Stortinget er heller ikke ny informasjon, men leser man sakene, får man noen fun facts man kan bruke. Overordnet sett bestemmes jo stoffutvalget av hva Oslo byarkiv har stoff om – og det er da kommunale institusjoner, og stort sett mindre privilegerte mennesker som havnet i disse institusjonene. Det er jordnært og vel ikke tørt, men det er en viss overvekt av tristesse. Nisse blir negativt. Holmenkollbanen har et anstrøk av glede, fritidsmoro, det går oppover reint fysisk, og berører byens elitestrøk. Boksinga er interessant fordi den får meg til å tenke på hvor stort boksing var før, en interesse som har dødd helt ut.
Strid om yrkessykdomslista: – Det har gått fra «når» til «hvis» sykdommene skal inn
Gis det ikke nok erstatninger og kompensasjoner per i dag, altså?
Pleiepengene for 13-åring stoppet: – Skal vi forlate henne?
Gjennomgang etter Dagsavisen-avsløring: Disse sykehjemmene ble bevisst utelatt i Kjønaas-rapport: – Dramatisk
Sykehjem-gransking etter Dagsavisen-avsløring: Nå er rapporten klar
Mer byråkrati, tilsyn og rapportering. Men med en menneskelig vinkling. Man vil dem vel, de som rammes.
Meninger: Bård Larsen Demokrater først – ideologer deretter
Trangsynte menn i verdenspolitikken. Det skal godt gjøres nå å finne en vinkling på verdenslederne som gir analysen et snev av originalitet.
Debatt: Guri Melby Hvorfor vil dere ikke vite, Ap?
Lobbyregister her også? Partikjekl igjen.
Debatt: Ubah Aden Disse tallene uttrykker ikke kvinners svakhet
Tall fra et globalt perspektiv, skribent og illustrasjonsfoto tilknyttet Somalia. Det er ikke hver dag vi fortelles om kvinner i andre land. Konteksten er dog kjent og kjær, det er nemlig 8. mars på søndag. Klikker man på saken, linker den videre til kommentaren «Derfor er 8. mars fortsatt nødvendig». Jeg tror ikke det er mulig å finne en mer forslitt og uappellerende vinkling enn det.
Dette har du krav på når du jobber ute i kulda
Krav og rettigheter, alt er politisk og alt er juridisk.
30 døde på jobb i fjor – et av de høyeste tallene siste ti år
Flere seriøse vinklinger fra arbeidslivet. Igjen, dette neglisjeres ofte av andre aviser, og tallet burde vært nærmere 0, men av 2,9 millionersysselsatte er det fortsatt ikke mange. Også gitt hvor mye av livene våre vi tilbringer på jobb.
Avviste anklagene. Så kom Arbeidstilsynet på besøk
Cowboyer som blir tatt av tilsynsbyråkratene. Du får ikke noe mer Dagsavisen enn det.
Debatt Debatten om skolefravær hopper bukk over skolen
Debatt La oss diskutere de virkelige utfordringene
Debatt Vi må ikke gjøre skolen farligere enn den er
Ut ifra overskriftene er det til dels kryptisk. En debatt som virker utilgjengelig for den som vil hoppe inn i den.
Her kutter jeg. Til nå har jeg tatt med alle sakene på forsida, og stopper her. Men jeg skroller litt ned og tar med noen bonuser om byråkratisering, sertifisering og enda mer tilsyn. De bidrar til helhetsbildet:
Debatt Er det på tide med sertifikat for å ha personalansvar?
Debatt Det er på tide å stille krav til kompetanse hos håndverkere
Til sist noen privatøkonomiske oppslag som noen debattanter ville synes har «et guffent budskap om at den enkelte skal klare seg selv». Tross alt (og gjemt langt ned) framstår Dagsavisens målgruppe som mer rosa enn røde, de har tross alt noe sparepenger, bil (kanskje to), hytte og litt annet som de har bygd seg opp – ikke minst gjennom å ha trygge jobber innen offentlig forvaltning og byråkratisk kontroll/tilsyn.
Sparing Nå kan du spare mer til pensjon: – Gjør IPS til en mer attraktiv ordning
Pensjon Ekspert: Fem grep du bør ta
Rente på boliglån: Derfor bør du prute
DU!
Konklusjon
Dagsavisens forside inneholder ingenting om sport – litt overraskende fordi avisa har sportsseksjon. Videre er det omtrent ingen influensere, ikke noe fjolleri og ikke totale uvesentligheter. Avisa kommuniserer til en tydelig målgruppe, fyller en nisje.
Her er noen flere ting Dagsavisen ikke byr på: Humor. Nye oppdagelser. Snodige ting og paradokser, gode hensikter med mislykket resultat, tilfeldigheter. Derimot en viten om at verden er delt inn i to: de som vil gi folk flere rettigheter og økonomiske og sosiale krav, og de som vil kutte dette. Alt kan planlegges, reguleres, måles og forbedres. Det er kommunegrått med paragrafer og rapporter, skrevet for FAU-ledere, formannskapsmedlemmer og inspektører. Kulturutøvere beholder aktualiteten for evig, særlig hvis de er fra Oslo by, og det er ikke så mye undring og nyfikenhet å berike livet sitt med (for eksempel en slående kontrast til Dag og Tid som sterkt prioriterer reisebrev). I Dagsavisens univers handler det nesten bare om å unngå å bli valset over av «de sterke og hensynsløse». Nå skal jeg ha en helg med barna mine der vi gjør ting som er koselig, interessant og gøy – gjøre ting man ikke leser om i Dagsavisen. Men jeg sjekker tilbake neste uke.
Haaves historier 