PC-kasting

På 90-tallet ble internett ofte kalt cyberspace,og når en elektronikkbutikk da adopterte space (Spaceworld) fikk Cyberia ta seg av cyber-delen av ordet. Det vi skal feste oss ved her er, foruten den verdensromaktige stjernebakgrunnen, Cyberias tilbud innen sportslig nyvinning. Kjeden prøvde å popularisere PC-kasting, og da på Hjem og Hobby-messa 1997.

Messer og underholdningsturneer er et ekstremt underdekket felt innen samtidshistorien. Med underholdningsturneer mener jeg ikke sceneturneer som musikk og teater, og ikke sirkus og tivoli som har et «fast» innhold, men aktører som reiser rundt med et mer udefinerbart event, gjerne for å promotere noe, og finner på alt mulig for å trekke mange slags publikum. Uensartetheten gjør det fascinerende, ikke minst på grunn av tanken: «dette tror vi vil trekke ungdom/barn og deres foreldre» — som kan være mer eller mindre treffsikker. Ofte er den eneste kilden en forhåndsannonse, og så står det ingenting etterpå om hvordan det faktisk var.

Så også i dette tilfellet, men det leder oss til noe. La oss først se hva Cyberia tilbød på hjem-og-hobby-messa. Cyberia holdt seg på cutting edge i samtida ved å tilby Goldeneye 64 på storskjerm, og storfilmen Space Jam med det jeg tolker som en person i Snurre Sprett-kostyme. Personen holdt et «show» (som må ha inneholdt en form for basketball?). Se også den kryptiske posten: «Norges lansering av Internet på TV». Nyvinningene finner vi på søndag og fredag: PC-kasting og høyttaler-kasting.

Dette fikk ingen dekning, men jeg forfølger sporet med PC-kasting videre, og kommer til uoffisielt NM i PC-kasting i 1999. Det foregikk under et LAN som Fotballklubben Ørn-Horten (!) arrangerte i vinterferien dette året. Lanet var «ikke bare for nerder», det var jo først og fremst for dem, men hadde diverse aktiviteter. «Dette skal være et mer sosialt og inkluderende arrangement enn vanlige datatreff hvor folk bare kobler seg opp på nettet og sitter pal foran skjermen. Vi skal få folk i bevegelse», sa en arrangør, som sikkert var viktig for å få kommunal støtte.

Det ble et ganske vanlig lan, med én jente (ifølge observasjon ved starten av arrangementet — i etterkant var tallet økt til to) og hvor ungdommer i det litt lavere sjiktet av tenårene bar inn datidas PC-er hvor skjermen var det som veide mest og tok mest plass.

Den gangen var det næringslivet som kjøpte inn flest PC-er, derav begrepet «hjemme-PC» og produsentenes ønske om at folk flest skulle ha PC både hjemme og på jobb. Et tredje «sted» man kunne finne PC-er var fritidssteder, biblioteker og institusjoner inkludert skoler. Næringslivet som sto øverst i hierarakiet, så å si, byttet PC-er oftere, kasserte de gamle, som kunne få et videre liv på ulike plasser. På min barneskole ba vi således om donerte kassasjons-PC-er til klasserommet, og vi fikk én. I Horten skulle de altså ha dem til å kaste med. Arrangørene regnet med at ett chassis kunne kastes to ganger før det var i fillebiter.

PC-kastinga ble avholdt som annonsert, og fikk stor plass på forsida til Tønsbergs Blad. Avisa valgte ikke den «skumle hacker»-vinklinga, og slo til med overskrift «Dataparadis i Hortenshallen». Deltakertallet var halvparten av det arrangøren snakket om på forhånd, men det foregikk uten tekniske hiccups. Så var det kastinga, da. Banen var satt opp med et bilde av Bill Gates i enden for å «motivere deltagerne til å gi alt de hadde av krefter». Det ble sagt lite om hvor langt tenåringene klarte å kaste, men det var i hvert fall ekstrapoeng for knusing i ekstra mange biter. Og i Gjengangeren kom svaret alle venta på, vinneren kasta 16 meter. Her fortelles det også om en skade, «en rift i fingeren».

Mange har i frustrasjon ønsket å knuse og smadre PC-en, og noen har også gjort det. Til lettere hvin blant enkelte, ser jeg for meg, fortalte TB at «de som ble kastet i går var ikke bare gamle og ubrukelige. Det var også 486-maskiner som var brukt under datatreffet, men som ble koblet fra og kastet». Det var «noe av gimmicken at det ikke bare er vrakene som kastes», het det. (Når det er sagt, var ikke 486 langt unna vrak-status i 1999.)

I Vestfold ble PC-kasting forsøkt adoptert på Hjemmet for døve-dagen i Andebu. Men det kom også for en dag at Trondheim gjorde krav på å ha starta PC-kasting i Norge. Et mesterskap der oppe, selvfølgelig uoffisielt, skal ha blitt arrangert i 1996 med Cinet som arrangør og Øyvind Hassfjord som selvrapportert vinner. Der ble det brukt enda eldre PC-er, av 286-modellen.

Kilder: Tønsbergs Blad 5.2., 26.2.1999, 17.6.2000, Gjengangeren 24.2., 27.2.1999. Æsculap 3/2000 for Trondheims-historien.

Postskript. I 1999 skreiv en informatiker (født 1938) kritisk om at produsentene presset behovet for PC på befolkningen. Et event med PC-kasting på Vestlandet «vekte både latter og håp«, skreiv han i Syn og segn. Håp!