Skulle man virkelig tåle jass?

Jeg var en tur i arkiv, og fant en «håndskrevet lagsavis» fra Høvik i Bærum. Dette var en slags scrapbok hvor folk i et parti skreiv, så ble det lest opp på møter, og så kunne andre skrive det de mente. I dette tilfellet var det avisa til det fyndig navngitte Ungdomslaget Lenin i AUF, eller Venstrekommunistisk Ungdomsfylking som det da het (og Lenin-navnet diskuteres også i spaltene). To medlemmer debatterte det evige spørsmål om hvor politiske ungdommene skulle være, eller om de også kunne tillate seg å gjøre ting som bare var for gøy. Gjorde moroa at de ikke tenkte nok på arbeidernes elendige stilling?

Jeg kan ikke skønne at dere som er arbeidsledige virkelig kan tåle den slags moro, som Jass, på et ungdomslagsmøte. En gang i blandt kan det nok gå an å ha dans, men hvis det er en gang det inndras da kan man godt se at dere mistrives. Tenk over arbeidernes elendige stilling når du kommer hjem fra møtet ikveld og du kan nok få et greit svar av dig selv[,] du kjenner nok livets skyggeside og vet hvad det vil si og vere både sulten og tret,

Finn Tokerud, Skrubbhøvelen 1.10.1926

Finn skriver her i avisen at vi må få ungdommene til at møte frem på møtene våre, men da tror jeg knapt at det går an at inskrenke noget på jassen, som han så gjerne vill. Jeg kan forresten ikke inse at det skadet noget med litt dans efter møtet. Og hvorfor skulde ikke de arbeidsløse tåle like meget en jass om de som har arbeide, for det er da en billig fornøielse.

K.V. Rehn, Skrubbhøvelen 10.12.1926

Utgitt av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..