Det er «snart» fotball-VM. Skulle ikke rangert åpningskampene, da?
Wikipedia har alle kampene samlet på ett sted. I 1934 var det hele åtte åpninngskamper, hvor blant annet Sverige tok en sterk 3-2-seier over Argentina. Eneste uavgjorte åpningskamp før 1966 var Sveits mot Nazi-Tyskland i 1938, mens fra 1966 til 1978 endte alle fire åpningskampene 0-0. Det var nok her det ble sementert at en åpningskamp skulle være nervøs og med risikoaversjon, som lenge, inn på 90-tallet, satte sitt preg. Fra 1966 til og med 1994 ble det bare scoret 5 mål totalt, men et par av disse kampene var likevel så langt fra dølle som man kan komme.
Her er lista fra døllest til kulest.
Qatar-Ecuador 0-2, 2022. Bare tre år siden, men er det noen som husker denne ubetydeligheten? Dette var de to lagene som røyk ut fra sin gruppe. Qatar hadde ingenting i et VM å gjøre, har aldri kvalifisert seg sportslig, og med tre tap ble de det dårligste arrangørlandet i et VM noensinne. Kampen skulle aldri funnet sted.
Russland-Saudi Arabia 5-0, 2018. Jeg rangerer ikke denne lavt fordi den var døll for så vidt, og ikke fordi kampen ikke huskes, men fordi denne typen diktatorball ikke engasjerer eller appellerer.
Sør-Afrika-Mexico 1-1, 2010. Andre gang i denne æraen at det var vertslandet som spilte åpninga. Sportslig ganske uinteressant kamp, men fint i seg selv at Afrika kom med som arrangør (kostnaden skal jeg ikke uttale meg om) — og huskes nok best for at verden fikk her møte et nytt musikkinstrument. Vuvuzela, for de som har glemt det! Dermed ble også dette en av kampene det «er noe med». Pussig nok blir dette også åpningskampen i VM 2026, da selvfølgelig med Mexico som hjemmelag.
Brasil-Kroatia 3-1, 2014. Kroatia tok ledelsen på Brasils første selvmål i VM-historien, men Neymar i sin rullende (på bakken) periode putta to og ble BB. Alt som involverte Neymar i denne perioden har noe suspekt over seg, billig straffe på hjemmebane, idømmingen av den ble kritisert i ettertid, Kroatia fikk et mål annullert, tjaaaaaa…. Det blir noe usmakelig over det. Jeg hadde ikke noe imot at Brasil møtte veggen på slutten av mesterskapet, en semifinale jeg for øvrig hørte på radio på ei avsidesliggende hytte.
Tyskland-Bolivia 1-0, 1994. Tyskland var vel kjent som et lite spektakulært lag på denne tida, og møtte et Bolivia som for en gangs skyld hadde brukt høydefordelen sin til å ta hjemmepoeng og komme til VM. Bolivia hadde ikke så mye der å gjøre, så det ble ingen toppkamp, men den «huskes for noe». Og det er at Marco «El Diablo» Etcheverry kom på som innbytter og fikk rødt kort etter fire minutter. Da ble han suspendert i Bolivias to siste kamper — klasse!
Brasil-Skottland 2-1, 1998. Den første åpningskamp siden 1962 hvor et lag scoret mer enn ett mål, men denne opplevdes likevel som forutsigbar og kjedelig. Var jo i Norges gruppe, dette, hvor Skottland spilte kjedelig mot Norge også. Skottland var ikke gode nok, og for Brasil var det bare en transportetappe. Pussig nok er Brasil, Skottland og Marokko trukket i samme VM-gruppe i 2026 også.
Tyskland-Costa Rica 4-2, 2006. Et helt annet Tyskland i denne tidsepoken, offensivt, blant annet med VM-toppscoreren, Klose. Han putta to her, men det sto både 1-1 og 3-2, så spenning var det. Paulo Wanchope, som ut av ingenting hadde dukka opp i Premeier League, sto for det. Selv minnes jeg ikke kampen, men plusspoeng for friske takter. Ikke siden 1954 hadde et lag på åpningsdagen putta mer enn 3.
Frankrike-Senegal 0-1, 2002. Om ikke hele kampen var et fyrverkeri, så var det meget interessant etter at Papa Bouba Diop putta etter halvtimen (døde i 2020, RIP!). Regjerende mester (både VM og EM) mot VM-debutant, absolutt ingen trodde på Senegal og det ble til en viss grad 1990 om igjen — bare uten kortene (se nedenfor). I dette tilfellet var også kolonihistorie en del av bildet. Så viste det seg Frankrike var helt inkoherente og endte sist i gruppa. For min egen del ble denne kampen vist på TV i kantina på ungdomsskolen. Starta klokka 12.30 (dét slo jeg opp, må jeg få understreke).
Argentina-Kamerun 0-1, 1990. En av tidenes største overraskelser i VM. Kamerun hadde vært med i ett VM, i 1990, og spilt døllt der. Nå markerte de seg, allerede etter ni minutter med gult kort til Benjamin Massing. Flere kort ble det. Jeg har skrevet om både Argentina og Kamerun, i bøkene Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet og Fotball på 90-tallet, og mente å kunne påvise at feil spiller fikk kort ved en av anledningene. Helt feil var det nok ikke da Benjamin Massing (1962-2017, RIP) fikk rødt kort i andre omgang. Det gjorde også André Kana-Biyik, mens broren, atletiske François Omam-Biyik, putta. Så ikke bare var Argentina regjerende verdensmestre, de avslutta kampen mot 9 spillere. Likevel vant laget som ingen trodde på. For en liten periode var Kamerun en solskinnshistorie for folk over hele verden. Men fundamentet var tynt, og de sank sammen i månedene og årene etterpå. Det har ikke hjulpet landet at Paul Biya rundet 50 år ved makta i år.
Argentina ble bare nummer tre i gruppa, men gikk helt til finalen. Kamerun hadde sovjetisk trener, men Sovjet var det eneste laget i gruppa som røyk ut, i Sovjets siste VM som nasjon. Nevnte trener valgte å stikke av etterpå; han har stort sett trent «i Østen», inkludert Tom Tomsk. (Kamerun befestet seinere sitt rykte som kort-laget: I 1994 og 1998 ble Rigobert Song yngste spiller med rødt kort, deretter første til å få rødt kort i to VM.)