Rare fotballrankinger

Hvilke fotballigaer er best i verden? Topp 5? Topp 10? Hvor er Norge? Alt dette er spørsmål som noen lurer på, og som noen mener de har svaret på. Og de som mener de har svaret, har selvfølgelig funnet ut hvilke parametere de mener burde skille klubber og ligaer fra hverandre. Men enige er de ikke, og i verste fall blir rankingene bare rare.

Å avfeie hele problemstillinga med at fotball ikke kan rangeres på slike lister, kan man selvfølgelig gjøre, men det er jo kjedelig. Så skal vi ikke glemme at lagene kan spille mot hverandre, se hvem som vinner og dermed finne ut av styrkeforholdet, men det er jo gjerne litt krøkkete; man hadde klubb-VM nylig, men det er utenfor sesong for noen, et cetera.

UEFA-rankinga hensyntar bare prestasjoner i europeisk spill, så den utelater jo alle lagene som ikke kommer til Europa. De er derimot viktige å ha med for å bedømme styrken på en hel liga. I tillegg har selvfølgelig ikke UEFA noen mening om ligaer utenfor Europa – og jeg har en gåte som jeg går rundt og lurer på, nemlig og hvor bra ligaen i USA egentlig er.

Vi skal derfor se på to rankinger, Opta og IFFHS.[1] Opta er et kjent navn for alle som følger med fotball, mens IFFHS gjerne får jevnlige medieoppslag når de oppdaterer sine statistikker og sender ut pressemeldinger vidt og bredt.

Opta

Opta sine power rankings av forskjellige ligaer tilsier at man må slutte å snakke om De Fem Store, og heller snakke om Den Ene Store med fire lillebrødre. Så langt foran er engelsk liga – både i form av at tre av verdens fire beste lag er engelske, men særlig med tanke på ligaens dårligste lag. Det nest dårligst rankede engelske laget har bare fem spanske lag som er bedre enn seg, og bare fire tyske.

Italia deler seg i to, med ni lag bedre enn det nest dårligste engelske, men deretter et sprang ned til de ni/elleve siste.

Norge kommer langt lavere hos Opta enn på UEFA-rankinga. For nå beveger vi oss under De 1+4 Store: Etter Belgia, Portugal og Nederland følger en bolk med Kroatia, Polen og Danmark som sies å være jevnbyrdige med hverandre. Et hakk ned finner man ei ny klynge med Sverige, Tyrkia, Russland, Østerrike, Sveits og Norge. I disse tre klyngene finnes også fire toerligaer: Englands i den første, Italia, Spania og Tyskland i den tredje.

Utenfor Europa setter Opta opp Brasil som nummer 9 i verden, Argentina 11, USA og Mexico på delt 12. og Japan på 14. To plasser under Norges 26. finnes Ecuador, deretter Saudi Arabia.

Av klubber er Bodø/Glimt nummer 96 i verden; på de femten foregående plassene finnes blant annet Alavés, Rayo Vallecano og Wolfsburg, og under nordlendigene er Auxerre. Ikke ett amerikansk lag er på topp 100, mot hele tre fra Mexico; Cruz Azul, Toluca og América. Ikke før 116. plass finner man Columbus Crew.

IFFHS

IFFHS opererer med ganske andre tall. Den første ulikheten er at de ikke tar med andredivisjoner, og det kan man tilgi. Tar man bort EFL Championship, har riktignok Opta og IFFHS de samme ti landene på topp. Rekkefølgen er annerledes. England er bare nummer tre (!) hos IFFHS, bak Italia og Spania.

På plass 11–20 blir det en interessant miks av ligaer hos IFFHS. Colombia, Uruguay og Paraguay kommer inn – Ecuador som Opta var så fan av, er nummer 23 rett foran Chile. Innimellom er den beste afrikanske ligaen, Egypt, plassert på 16. plass.

Norge er langt bak dette, på 29. foran Danmark, men rett bak trekløveret Romania, Kypros og Israel.

Under 40. plass plasserer IFFHS fire land som Opta mener er på topp 30; Sverige, Ungarn, USA og Russland. Plass 40–49 utgjøres dermed av Bolivia, Sverige, Peru, Nord-Irland, Slovenia, Algerie, Armenia, Ungarn, Latvia, USA.

Det er ganske åpenbart at Russland taper på at klubblagene er ekskludert fra kontinentet – og dermed ikke får prestert noe. Hva med USA? Er ikke 49. plass ellevilt lavt?

Også her er det et spørsmål om deltakelse i kontinentale cuper og antall kamper spilt.

IFFHS’ metodologi

IFFHS ser ut til å ikke publisere metodologien sin på nettsida si lenger. En arkivert versjon fra 2013 viser reglene slik de var fra starten i 1991 og revisjoner i 2006–07. Og bottom line var postulatet om at «The Club World Ranking is a precise classification showing the real level of the clubs free of any subjective influence. It is the result of a profound analysis that allows us to fairly report the level of international performance for each country».[2]

Mange plussord her. Kort sagt fikk klubber poeng basert på seiere, uavgjort og tap i ligaen, i cupen og på kontinentet. Etter årtusenskiftet ble cuppoeng nedjustert og kontinentpoeng oppjustert. Men det finnes også en annen differensiering.

IFFHS har alltid operert med en pre-inndeling i fire «grupper». Ligaer plasseres i hver av de fire etter antatt styrke, visstnok etter prestasjons-koeffisienter. At en klubb vinner en kamp gir flere poeng i gruppe 1 enn 4. Tilsvarende var kontinentalcupene inndelt i fem grupper:

  • 14 for seier og 7 for uavgjort: UEFA CL, Copa Libertadores, FIFA klubb-VM
  • 12 for seier og 6 for uavgjort: UEFA EL, Copa Sudamereicana
  • 9 for seier og 4,5 for uavgjort: CAF CL, AFC CL, CONCACAF CL
  • 7 for seier og 3,5 for uavgjort: CAF Confederation Cup, AFC Cup (nest beste)
  • 5 for seier og 2,5 for uavgjort: Oseanias Champions League

Dette utfordrer påstanden om å være «fri for subjektiv innflytelse». Pre-inndelinga av nasjonale konkurranser og kontinentalcuper skaper vel en selvoppfyllende profeti, da man i de beste landene uunngåelig vil score bedre.

Som man ser hadde ikke, og har fortsatt ikke, CONCACAF noen andrenivåkonkurranse på sitt kontinentale klubbnivå (tilsvarende Europa League). UEFA og AFC har derimot fått tredjenivåkonkurranser.

CONCACAF Champions Cup inneholder dessuten få matcher – Columbus Crew som tapte finalen i 2024, fikk stå over første runde og spilte således 7 kamper.

Rangeres også Sør-Amerika for høyt? Skal de europeiske og søramerikanske turneringene likestilles? Dette er lagene som ble slått ut i åttendedelsfinalen i henholdsvis Copa Sudamericana 2024 og Europa League 2024–25:

  • Rosario Central, Sportivo Ameliano, LDU Quito, Huachipato, Belgrano, Palestino, Boca Juniors, Red Bull Bragantino
  • Viktoria Plzen, Olympiakos, Ajax, AZ, Roma, Fenerbahce, FCSB, Real Sociedad

(Opta har de europeiske klubbene ovenfor unntatt FCSB som nummer 88, 52, 75, 90, 25, 61 og 69 på lista. Ingen av de søramerikanske klubbene ovenfor, ikke engang Boca Juniors, er på topp 100.)

Og fra semifinalene:

  • Fortaleza, Club Libertad, Independiente Medellín, Athletico Paranaense
  • Lazio, Eintracht Frankfurt, Glasgow Rangers, Lyon

(Opta har de tre europeiske klubbene unntatt Rangers som nummer 38, 44 og 40 på lista. Ingen av de søramerikanske. De framhever at Botafogo som vant Copa Libertadores er nr. 118, altså bak Bodø/Glimt.)

Det aller rareste med IFFHS-rankinga er imidlertid hvor de europeiske mikrostatene havner. Her menes det at San Marino har verdens 80. beste toppliga, like bak Wales men tre plasser over Finland og deretter Luxembourg. Andorra er nede på 93. plass, men over Indonesia og Malaysia. Latvia på 48.-plassen over MLS er nevnt, og Litauen finnes på 68. plass, én over Australia, og begge disse bak Færøyene på 64. plass.

Da TAZ i 2008 prøvde å finne ut mer om hvem som sto bak IFFHS og mer om kriteriene, ble det ikke mye klarhet i det. IFFHS holdt på enveiskommunikasjon i form av pressemeldinger om statistikk og ei rekke forskjellige kåringer av spillere og dommere; organisasjonen hadde «dårlige erfaringer» med journalister som spurte og gravde om diverse. TAZ portretterte IFFHS som et verk mer eller mindre drevet av «en viss Alfredo Pöge» fra en beskjeden adresse. Et vitenskapelig vitne hadde journalisten i Karl Lennartz: «Dette IFFHS er noe fullstendig obskurt», sier den pensjonerte universitetsprofessoren fra Köln. Fordi Pöge avslo søknaden hans om å bli medlem av IFFHS for flere år siden, mistenker sportshistorikeren fra Köln en enmannsoperasjon bak IFFHS: ‘Det er sannsynligvis bare Pöge.’ Består hele IFFHS’ arbeid virkelig av en eldre herremann som samler inn omfattende statistikk hjemme, kanskje manisk?»[3]

Avslutning

Som et lite wildcard helt til slutt vil jeg gjerne lansere en ny idé til europacup. UEFA Survivors’ Cup. Kvalifisert til den er ett lag fra hvert land i Europa som var det siste som kom over kvalik-streken, altså som ikke rykka ned og som heller ikke var i playoff. Sandefjord og den typen lag. Da kunne man virkelig teste bredden i de forskjellige ligaene. Problemet er at det blir lite «tellende» og publikum ikke strømmet til den forrige litt odde cupen, Intertoto-cupen. Klubber i den type sump er også fattige og UEFA lar dem ofte ikke bruke hjemmebanene sine. Men det hadde vært artig.

Sammenlikning av rankingene

Optas nr IFFHS’ nr
1England3
2Italia1
 Spania2
4Tyskland5
5Frankrike8
6*Belgia9
7*Portugal7
8*Brasil4
9*Nederland10
10*Argentina6
11*USA49
 Mexico18
13*Japan20
14*Kroatia22
15*Polen37
 Danmark30
17**Sverige41
18**Tyrkia11
19***Russland73
20***Østerrike25
21***Sveits31
22***Norge29
22***Tsjekkia14
23***Ecuador23
24***Saudi Arabia21
25***Ungarn47

* = bak Championship

** = bak Serie B

*** = bak Segunda División og 2. Bundesliga


[1] https://theanalyst.com/articles/strongest-leagues-in-the-world-opta-power-rankings-june-2025

https://iffhs.com/posts/4129

[2] https://web.archive.org/web/20131002064048/http://www.iffhs.de/?bc83ccac3be8e00390b02fc5fdcdc3bfcdc0aec70aeed10a

[3] https://taz.de/Ernennung-zum-Weltschiedsrichter/!5188835/

Utgitt av Morten Haave

Jeg er historiker og interessert i mye. Etter masterstudiet (UiO, 2012) begynte jeg med redaksjonsarbeid, hvor det var jeg faktisk lærte hvordan man former en artikkel. Nå går det også i essays, bokanmeldelser, journalistiske tekster, leksikalske oppføringer, korttekster, argumenterende tekster – og musikk. Jeg skriver gjerne oppdragshistorie.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..