Mer Kosmo!
I min bok Forsøk på utkast til skisse av 90-tallet står det et kapittel om Jørgen Kosmo. Nærmere bestemt at folk trodde og fortsatt tror han gikk med gul dress i Nato. Ja, selv det kan det bli et helt kapittel ut av.
Teksten var inspirert av en annen tekst om det samme (!), som også trakk fram andre Kosmo-milepæler som nyhetssaker «Jørgen Kosmo misbrukt av sekt».
Men det finnes mer. I 1996 satset Jørgen Kosmo på popmusikk, nærmere bestemt å kjøpe inn noen tusen CD-singler for distribusjon blant norske FN-tropper. Samarbeidspartner var plateselskapet Arcade som året før hadde satset på Lek-Linda Johansen i dancegruppa Hype. Nå skulle de satse på noe annet. Arcade kom med forslaget, «Kosmo tente på idéen».
Allerede her må Arcade hylles for markedsføringsgeni. Det er en sterk prestasjon å sørge for en forhåndsbestilling av 2000 CD-singler før sangen i det hele tatt er laget.
Arcade brukte en av sine vokalister som de hadde på gress, som tidligere også hadde vært involvert i studio for Hype. Det var Christine Meyer, en ung dame med en variert oppvekst i Sverige og Narvik som satset på Gjøvik for å ta musikklinja på videregående. Det lønte seg, og hun fikk en solid base i mjøsbyen hvor hun spilte mye med lokale storheter som Geir Wentzel, Jørn Fodnestøl, Carl Erik Hedløv og Petter Skretting. Så ble hun booka til Dizzie-show med Øivind Blunck og Hege Schøyen i måneder av gangen, men rakk altså en studiotur med to gamle helter.
Heltene hadde vært noe større helter på 80-tallet enn de nå var på 90-tallet, men hadde fingrene i mange musikkprosjekter — de fleste på nivået under Drama og Creation. Det snakkes da om Muffe og Gækki. En av dem jobbet tilfeldigvis som norskansvarlig i Arcade, og nå aktet de å gjøre seg relevante igjen med gruppenavnet Vibe. Christine Meyer og «Per Kristian Indrehus», som Muffe nå kalte seg, sang låta «Whenever the Rain Falls».
Singelen ble tatt opp til anmeldelse i Tidens Krav. Anmelderen hadde ikke bare tidens, men også sine egne krav til god musikk. Der holdt det ikke med «et oppkok av suppeklisjéer og tekstlinjer sunget uten innlevelse og nerve». Sangen var «en klissete ballade» og fikk terningkast 2.
Anmelderen kunne også avsløre at Vibe hadde laget sangen «I Swear», som allerede var navnet på en sang med guttegruppa All-4-One, og han fant det påfallende at Vibe hadde lagt inn tekstbiten «I’ll be there» i sangen med Meyer. (Grunnen er jo at All-4-One sin sang går slik: «I swear by the moon and stars in the sky I’ll be there».)
Men Jørgen Kosmo hadde tro på Vibe-sangen og lanserte den på en pressekonferanse. CD-omslaget inneholdt en hilsen fra Kosmo. (Det ble dessuten utgitt en versjon med militært cover og en versjon for allmennmarkedet med sivilt cover.) I tillegg til å få på plass hilsningsteksten, var det kun utskipingen av produktet til Bosnia og Libanon som Forsvarsdepartementet betalte for. Mode Steinkjer i Arbeiderbladet syntes likevel at det nok var Arcade som fikk mest igjen for stuntet.
Sivilarbeiderne uttrykte ikke misunnelse. I deres blad Balder (8-96) het det at militærnekterne endelig skulle «få en fordel i forhold til soldater i utlandet. De stakkars krigshisserne får nemlig et frynseonde som pasifister slipper billig unna».
Sangen kom seg så vidt inn på Hit 40 i februar 1997, «den autoriserte norske airplaylista», og gjorde nok ikke deltakerne kjemperike. Men det er likevel flere Hit 40-låter enn jeg har hatt, så…
Albumet til Vibe tar vi ikke for oss i denne sammenhengen.
Seinere på året skreiv Finansavisen om at Bøkestad og Indrehus skulle satse på et multimedieselskap. Selskapet skulle utvikle multimedia, selvfølgelig inkludert et veldig spennende CD-ROM-prosjekt. En annen satsning var å bytte ut ventemusikk på telefonsvarer med informasjon som var relevant om bedriften eller tjenesten man ringte. Eventbyrå var også noe selskapet skulle være. De produserte Smurfehits, Barbie Hits og Nissehits med blandet hell, tidvis høye salgstall. De hentet inn Helene Sommer fra Diva for å synge på sangen «Invisible», bygd på et sample fra Libresse-reklamen. «De involverte vil være anonyme», sa Bøkestad om Invisible, noe som også var tilfelle med de andre prosjektene som er nevnt.
Bøkestad komponerte også tittelmusikken for sitkommen Bot og bedring. Det er et utrolig stort spenn i leveransene her.
Haaves historier 